Vi vil ikke bare finnes på museum, ikke bare på storbyenes universitet og i arkivene. Vi lever her, blant folk, i hverdagslivets Helgeland

Det samiske flagget vaier utenfor rådhuset i Rana.

Det samiske flagget vaier utenfor rådhuset i Rana. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSå er det atter 6. februar og Samefolkets dag skal feires. Dagen for feiringen er valgt med omhu, siden det var 6. februar 1917 at samene fra hele Norden samlet seg ti l landsmøte i Trondheim. Dagen ble en merkedag i samisk samfunnsutvikling. Den ble en samepolitisk programerklæring med likeverd, dialog og menneskeverd som grunnleggende budskap.

Initiativet til møtet kom fra Helgeland, fra Brurskankens samiske kvinneforening der Elsa Laula sammen med Nelle Toven og Anna Granefjell, var stiftere. Visjonen om en felles politisk bevegelse, om opplysning og likeverd, brant som ild overalt i Sápmi. Derfor skrev Elsa brev til reindriftsinspektør Nissen med beskjed om at møtet skulle avholdes i Trondheim, og at han og andre makthavere var inviterte. Nå skulle samenes stemme bli hørt.

Det har vært avholdt mange samiske landsmøter siden den gangen. Kong Olav har bedt samefolket om unnskyldning for uretten som er blitt gjort mot samene i gammel tid. Og vi har fått et folkevalgt parlament- et Sameting. For samisk samfunnsutvikling er det fortsatt samme forutsetninger som i 1917, samme fordommer og misforståelser som styrer. Det er her, på sørsamisk område, på Fosen, i Vefsn og i Hattfjelldal kommune, at trykket er aller hardest nå.

Foregangskvinne: Elsa Kristina Laula Renberg var sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter.

Foregangskvinne: Elsa Kristina Laula Renberg var sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter.

I dag skal det avdekkes en statue av Elsa Laula Renberg foran rådhuset i Mosjøen. En evig påminnelse om at Brurskankens Samiske Kvinneforening fortsatt har etterkommere som praktiserer en kulturbærende samisk primærnæring i Vesterfjellene. Fortsatt har man ikke klart å rydde reindriften fra kommunens arealplanlegging. Den norske kongen har fortsatt ikke fått i oppgave å stenge reindriftens flyttveier over Øyfjellet der det nå planlegges et gigantisk vindkraftanlegg. Det skal graves og asfalteres i fjellet. Turbinene skal ta over landskapsbildet og synes over hele Helgeland og båndlegge 550 kvadratkilometer av inngrepsfri natur og samisk kulturlandskap.

§ 108. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kongeriket Norges grunnlov

For den som velger en tradisjonell samisk levemåte, som følger reinflokken mellom hav og høyfjell, er det et livsavgjørende valg som gjør forskjell. Hvis man velger et «vanlig liv» med fast jobb og huslån, da blir man en i flokken. En reindriftssame derimot, som stikker ut, blir synlig og tar plass (enten man ønsker eller ikke ønsker det). En reindriftssame er for mange mennesker en trussel. En trussel mot det etablerte samfunnets behov og ønsker. En trussel mot utviklingen av samfunnsøkonomien. En trussel blant annet mot utbyggingen av anlegget på Øyfjellet.

Vi ønsker skuterforbud i kalvingstid. Men det går fortsatt an å gå på ski og kjøre skuter her og der, for den som mener skuterkjøring er den store meningen med livet.

For noen andre blir en reindriftssame en påminnelse om hvordan det egentlig føles å leve et fritt liv, utenfor samfunnsboksen. Nylig ble det presentert at 20 prosent av Nordlands befolkning er av samisk opprinnelse. Antakelsen er rimelig, med tanke på landets beskaffenhet, næringsprofil og historie. Det er en stor del av befolkningen, det er snakk om. Mange av disse lever som nordmenn og er usikre på slekt og på sin families bakgrunn. Det savnes en naturlig overføring av tradisjonell samisk kunnskap og en motstridende kulturell identitet. Som trær holder seg fast i det karrige fjellets natur, men mangler maksimalt opptak av vann og næring fra jorden. De er bærere av en effektiv, metodisk og grunnleggende fornorskingspolitikk, som har berøvet barna samisk undervisning i skolen. Man vokser opp i uvisshet om seg selv eller i uvisshet om sin nærmeste nabo, sin bror og sin søster.

Det norske samfunnssystemet har på den måten skapt generasjon etter generasjon av kulturelle analfabeter. Tause. Bærere av selvforakt, et uforløst sinne uten adresse. Vi får ikke stille urimelige krav. Vi må følge flokken. Mange holder seg lengst bak, usynlige og gjerne ubevisste om sitt opphav.

Men en dag i året, på Samefolkets skal også vi få feire. Vårt flagg skal heises på Rådhusplassen. Vi feirer at vi fortsatt finnes. Vi feirer de som synlig står i fronten, i kampen for likeverd. Ofte er det reindriften som står fremst, på Øyfjellet og på Storheia på Fosen. Vi feirer de som klarte og stoppe utbyggingen av vindkraftverk i Kalvvatnan i Bindal kommune. Og dem som fortsatt møter dagen med tiltro og med kjærlighet til dyr og økologisk mangfold, med kjærlighet til den unike naturarven i nord.

Det lokale næringslivet kan utvikles, selv med en levende samisk kultur til stede. All annen samfunnsutvikling trenger ikke stoppe opp på grunn av oss. Vi krangler ikke om flyplass eller sykehus og vi er heller ikke ansvarlig for veitullene på E6. Vi har ikke klart å stenge Nordlandsbanen og finner fortsatt fredet rovvilt i de norske skoger.

Vi ønsker skuterforbud i kalvingstid. Men det går fortsatt an å gå på ski og kjøre skuter her og der, for den som mener skuterkjøring er den store meningen med livet. Vi garanterer norske barn og ungdommer at det er ikke skadelig hvis skolen av og til tar inn og viser samisk film, et samisk teaterstykke og spiller litt samisk musikk. Samer som prøver å redde rein fra å bli påkjørt på vei og jernbane, gjør dette for at også redde seg selv. Reindriften former og bærer det samiske samfunnsliv. Den bærer også samisk språk og tradisjonell kunnskap.

Vi vil ikke bare finnes på museum, ikke bare på storbyenes universitet og i arkivene. Vi lever her, blant folk, i hverdagslivets Helgeland.

Cecilia Persson

Sørsamisk kulturarbeider

- For den som velger en tradisjonell samisk levemåte, som følger reinflokken mellom hav og høyfjell, er det et livsavgjørende valg som gjør forskjell. Hvis man velger et «vanlig liv» med fast jobb og huslån, da blir man en i flokken, skriver Cecilia Persson, sørsamisk kulturarbeider, i denne kronikken.

- For den som velger en tradisjonell samisk levemåte, som følger reinflokken mellom hav og høyfjell, er det et livsavgjørende valg som gjør forskjell. Hvis man velger et «vanlig liv» med fast jobb og huslån, da blir man en i flokken, skriver Cecilia Persson, sørsamisk kulturarbeider, i denne kronikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags