Særlig miljøene i Sandnessjøen vil nå en gang for alle ha revansjen for det forsmedelige nederlaget i 1997 da ranværingene «snøt dem for hovedsykehuset på Helgeland»

Foto:

Av
DEL

LeserbrevHovedsykehuset

Helseminister Bent Høie offentliggjorde 27.01. 2020 at sykehuset i «Sandnessjøen og omegn» skulle være «hovedsykehus med ledelse» i sitt endelige vedtak om lokalisering av sykehus i det som i utgangspunktet har fått navnet HSYK 2025. Siden denne dagen har lokalpolitikerne og sykehusaksjonistene i sørdelen av regionen ikke ligget på latsiden, for å si det forsiktig.

Det har omhyggelig blitt kvesset både tenner og klør. Særlig miljøene i Sandnessjøen og Alstahaug vil nå en gang for alle ha revansjen for det forsmedelige nederlaget i 1997 da ranværingene «snøt dem for hovedsykehuset på Helgeland». Og ledelsen må i hvert fall komme på plass i Sandnessjøen. Helst i går.

Ikke alle i denne delen av regionen har av en eller annen årsak ennå etter alle disse årene fått med seg at ranværingene fremdeles aldri har gjort dette. Og/eller at Helse Nord allerede 20.03. 2020 slo fast at ledelsen i Helgelandssykehuset ikke kan flyttes så lenge ingen vet hvor sykehuset i «Sandnessjøen og omegn» skal ligge.

Så ligger både Sandnessjøen og Leirfjord i tillegg beviselig NORD for Korgfjellet. Kan da for eksempel Rana også inkluderes i «og omegn»?

Begrepet «hovedsykehus» har forårsaket en del tankeaktivitet hos særlig innbyggere på Nord-Helgeland. Hva er egentlig et «hovedsykehus»? Og hvor (dan) har dette hovedsykehuset oppstått?

Dette er ikke så enkelt å svare på. For i utgangspunktet er det ingenting som heter «hovedsykehus». Den forrige nasjonale helse og sykehusplanen (2016-2019) definerte blant annet sykehuskategorier i Norge. Her er det fire definisjoner av type sykehus:

-Regionsykehus

-Stort akuttsykehus

-Akuttsykehus

-Elektive sykehus

• Regionsykehuset «er hovedsykehuset i helseregionen: Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus.»

• Stort akuttsykehus «har et befolkningsgrunnlag på minst 60–80 000 innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.»

• Akuttsykehus «skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt-, og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.»

• Sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus) er for eksempel sykehuset i Mosjøen i dag. Dette fungerer i praksis mer som et DMS enn som et sykehus slik som det er nå.

Kategorien "hovedsykehus" er ikke nevnt i den forrige helse- og Sykehusplanen (2016-2019). Det står heller ikke noe om "likeverdige" eller "like» akuttsykehus. Bare «stort akuttsykehus» og «akuttsykehus». Men helseministeren har vedtatt at sykehuset i Sandnessjøen skal være «hovedsykehus» i HSYK 2025. Hvordan er dette mulig?

Det nærmeste vi kommer et svar på dette spørsmålet er sannsynligvis hos en annen sykehusprosess i Norge, nærmere bestemt den på Sørlandet eller i Helse Sør-Øst.

I løpet av denne sykehusprosessen ble det bestemt av styret i Sørlandet sykehus at sykehuset i Kristiansand skulle være hovedsykehus på Sørlandet. Men dette aksepterte ikke hverken Helse Sør-Øst eller av helseministeren. Særlig svaret fra Bent Høie var krystallklart her: «Det er ikke en definisjon som eksisterer» (se skjermdump under).


https://www.agderposten.no/nyheter/ikke-hovedsykehus-i-kristiansand/?fbclid=IwAR04C4AaHRwpGvZxAKRyWks4XTH6odANPHPUAeeNO7wI_pO61pOEkn2vFt4

Helse Sør-Øst var også kritiske til denne avgjørelsen. https://www.agderposten.no/nyheter/helse-sor-ost-uheldig-a-kalle-sykehuset-i-kristiansand-for-hovedsykehus/?fbclid=IwAR2wc7LxCrB7IVIieJVfnzqn_sXTdPWo8XgQGizkf23JLm4Ex3rVR8kqBpc

Men her må helseministeren tydeligvis ha forandret mening underveis. Hva kan være bakgrunnen til det? I dette tilfellet må vi tenke oss svaret.

En rimelig plausibel forklaring her kan være at Bent Høie tok med seg akkurat dette saksforholdet fra prosessen i Helse Sør-Øst og senere la det inn i vedtaket i HSYK 2025 for å dempe det svært harde og betente konfliktnivået i sykehusprosessen på Helgeland. Særlig blant miljøene i Sandnessjøen mot Mo i Rana. Sandnessjøen kunne så få «revansjen over Rana» på en noenlunde fredelig måte. Som enkelte der etter eget utsagn har ventet på helt siden 1997. Det var ikke for ingenting at det ble flagget i Sandnessjøen etter helseministerens vedtak.

Men nyttet dette? Nei. Dessverre ikke. Treneringen og undergravingen av sykehusprosessen fra sørdelen av helgelandsregionen lever fremdeles like godt som tidligere. Mistillit og konspirasjon mot både Helgelandssykehuset, direktøren og ikke minst hele Rana kommune er nå etter hvert på nivå nesten like seiglivet som det famøse «Sions vises protokoller». For å sette det på spissen.

Et annet – og ikke minst sentralt punkt i sykehusprosessen – er om hele helseministerens endelige vedtak fra 27.01.2020 er realistisk gjennomførbart slik som det står nå. Direktøren i Helgelandssykehuset regnet opprinnelig med en periode på ca. sju år for å få dette gjennomført med alle sine ti punkter. Nå er «Nye Helgelandssykehuset» utsatt med to år. Etter konseptfasen (som etter planen opprinnelig skulle være ferdig i 2023) skal det så gjennomføres en såkalt bærekraftanalyse. Da er det ikke lenger noe som heter HSYK 2025, men HSYK 20?.

I følge de x antall ordførere med de to «sykehusrådgivere» derimot skal hele resten av sykehusprosessen la seg gjennomføre i en prosjektperiode på ett år. Og vel og merke til det aller beste for pasientene i disse 12 kommunene sør for Korgfjellet:

Ordførerne + «sykehusrådgiverne» har gitt seg et eget MANDAT i fortsettelsen av sykehusprosessen på Helgeland. Som ingen andre enn dem selv har gitt dem. Ordfører i Alstahaug, Peter Talseth har definert dette mandatet slik i Helgelands Blad 08.05.2020. Her er ordføreren ikke til å misforstå:

"Mandatet for det videre arbeidet vil overordnet være å arbeide for at helseminister Bent Høies vedtak realiseres, uten unødvendig trenering, til det beste for pasientene i de 12 kommunene", sier Talseth.»

Her står det svart på hvitt at helseministerens vedtak skal realiseres uten unødvendig trenering til det beste for ca. 20 000 innbyggere på Helgeland. Dette må sies å være rimelig spesielt.

I den samme artikkelen sies det for øvrig også klart og tydelig at sykehuset i Sandnessjøen og omegn skal være hovedsykehus for 78 000 innbyggere på Helgeland. En slik retorikk viser at tanken om «ett sykehus sentralt på Helgeland» fremdeles lever i beste velgående i disse miljøene. Dette er også et rimelig stykke unna helseministerens vedtak fra 27.01. 2020 i HSYK 20?.

Selv med hovedsykehuset.

Ståle Paulsen,
Mo i Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags