Når du selv blir voksen, får flere år med arbeid- og ledererfaring, så endrer du perspektiv. Og forståelse. Du finner gjerne ut at en sak har flere sider, og at det finnes et ord som heter: Helheten

Livet skole: Ruben Nilsen Robertsen skriver i Helgetanker om sine opplevelser på skolen og hvordan man endrer seg i voksenlivet.

Livet skole: Ruben Nilsen Robertsen skriver i Helgetanker om sine opplevelser på skolen og hvordan man endrer seg i voksenlivet.

Av
DEL

KronikkJeg husker noe som frustrerte meg sterkt i barndommen min: Hvorfor fikk jeg alltid skylden på barneskolen når det oppsto trøbbel? Hvorfor ble jeg, en litt urolig elev, plassert i en klasse med de med dårligste karakterer på videregående? Og hvorfor laget skolen en egen klasse for de med best karakterer? Den klassen med best karakterer hadde 25 jenter og to gutter. Hvorfor fikk ikke vi ekstra oppfølging i stedet? Mye fremstår uforståelig når du er barn eller ungdom, og når du ikke er i posisjon til å ha en mening eller muligheter for påvirkning. Det kan føles urettferdig, fordi du er jo bare litt urolig og ukonsentrert og ikke helt skapt for å sitte stille på skolebenken.

Når du en dag tar skolen seriøst (siste året på videregående) så gir læreren deg stryk-karakter istedenfor 5 eller 6, fordi læreren mener det er usannsynlig at du kan gå fra 3 i snitt til å levere topp-karakter i alle fag. Konklusjonen er at du må ha jukset. Etter å har levert toppkarakter på fire prøver på rad, får du endelig den karakteren du fortjener. Men hvorfor er skolesystemet slik? Du kan strykes i er fag uten at det finnes noe bevis på at du har jukset. Er det trynefaktor?

Så har du den gangen når din videregående skole nektet å skrive ut ditt vitnemål, så du ikke kunne studere på universitet det året. Saken ble meldt inn til Utdanningsdepartementet som måtte overkjøre skolen for at du skulle få ditt vitnemål. Er det trynefaktor?

Er dette kun enkelthendelser i Norge eller sitter flere med lignende opplevelser?

Elevorganisasjonen utførte en undersøkelse i 2013 som visste at 63% følte at de ble utsatt for trynefaktor. Thomas Nordal har i 20 år forsket på gutter i skolen og sett et mønster, han kan vise til empiriske fakta. Jentene får 10% bedre standpunktkarakterer hvert år. Men ser vi på nasjonale prøver som elevene måles på anonymt, er tendensen den samme år etter år, og den viser at gutter og jenter scorer likt. Eller faktisk at guttene scorer litt bedre. Det gjelder matte, engelsk og norsk. Det som kjennetegner nasjonale prøver er at vi ikke vet identiteten til elevene. I Brennpunkt episode «Kjønnskampen» fra 2019 svarer skoleledelsen at de tror grunnen er trynefaktor, de dømmer guttene ut fra at det er mye bråk og støy. Guttene blir vurdert strengere enn jentene. Ifølge opplæringsloven skal karakteren kun måle faglig prestasjon. Ikke oppførsel.

Skjer det samme i idretten?

For hva med den gangen du skulle konkurrere om å bli en del av laguttaket til fotballturnering. Vi var fem keepere som konkurrerte om to plasser i troppen, men de tok ut kun en keeper fordi de mente det var ikke behov for reserve. Er det trynefaktor?

Så har du den gangen du kom tilbake som siste års junior på fotballaget, den tidligere gutte-treneren hadde tatt over laget og prioriterte sine tidligere aldersbestemte spillere i laguttaket. Er det trynefaktor?

Og hva skjer egentlig i næringslivet?

For hvorfor fikk du ikke svar den gangen du sendte kritikk eller en klage til sjefen? Eller hva med den gangen du meldte fra om problemer i ledelsen, og selv ble presset ut av arbeidsplassen fordi du tok tak i saken på vegne av de ansatte. Det ble oppfattet som illojalitet. Er det trynefaktor?

Kan vi hevde at vi i Norge generelt er for dårlige til å vurdere mennesker ut ifra det faglige uten å la det farges av andre ting? Er det en ukultur det er tabu å prate om?

En undersøkelse fra næringslivet i 2013 hvor 2000 mellomledere i Norge ble spurt, viser at 3 av 5 norske sjefer favoriserer. 20-40% av mellomlederne sa at de ser på favorisering som et problem. Olaisen ved Handelshøyskolen BI kommenterte i 2014 til E24 at den norske arbeidskulturen i Norge gjør det vanskelige å ta opp problemer fordi vi har kulturelle problemer med kritikk i Norge. Forskningen fra 2012 ISF og FAFO viser at du har 25% mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju med utenlandsk navn. Er det trynefaktor?

Når du selv blir voksen, får flere år med arbeid- og ledererfaring, så endrer du perspektiv. Og forståelse. Du finner gjerne ut at en sak har flere sider, og at det finnes et ord som heter: Helheten. Det gjør deg mer ydmyk og du får mer respekt for prosesser. Du skal ikke synse, men sørge for å ha fakta på bordet. Noen ganger har du ikke tilgang på alle fakta i saken, eller forutsetning for full forståelse. Fordi du enkelte ganger ikke er en del av saken/prosessen, eller i en posisjon som gjør at du av gode grunner ikke skal være inkludert med tilgang på all informasjon.

Saker kan være komplekse, individuelt betinget og meget sjelden svart/hvitt. Mangel på informasjon kan resultere i feilaktige konklusjoner. Enighet og felles forståelse kan være umulig uten den gode samtalen. Den vi ofte bør ha og ta på tomannshånd.

Er livet basert på trynefaktor?

Når jeg ser tilbake på egne opplevelser ser jeg at det sikkert kan ha vært gode grunner for hva som ble gjort og avgjort i de sakene jeg nevnte innledningsvis. Jeg vet ikke hva som ble lagt til grunn og hvilke faktorer som spilte inn. Derfor kan jeg ikke få en full forståelse for det, og det er kanskje derfor jeg får følelsen av trynefaktor. Fordi du sitter igjen med følelsen av urettferdighet. Det eneste jeg, og du, kan gjøre, er å reflektere over egne handlinger og finne ut hva vi kan gjøre annerledes for å få et bedre/annerledes resultat. For det er det du kan påvirke.

Livet er en skole. Det er flere veier til mål

Du kan oppleve at det ikke er rom for negative tilbakemeldinger, og at det blir oppfattet som kritikk. Reaksjonen din kan da bli fornektelse og at du stikker hodet i sanden, fremfor interesse og nysgjerrighet. Plutselig relateres problemet til person og ikke sak, og man unngår å ta den utfordringen det kan være å løse en konflikt. Det gjelder begge parter. Enkle og lettvinte valg blir tatt. Personer med andre oppfatninger, bakgrunn eller oppførsel blir ansett som unormal (ikke A4), og dermed sett på som et problem. Vi må være flinkere til å se på mangfold som muligheter og tilgang til kompetanse. Det tilfører noe du ikke har, det gjør ditt arbeidsmiljø mer spennende, det kan skape felleskap og vekst i bedriften.

Men da må samarbeidet ligge i bunnen, vi må ikke la følelser sette en stopper for det. Informasjon, dialog, medvirkning, og inkludering gir så mye positivt tilbake. Ved å bruke energien riktig kan du vokse på de negative opplevelsene dine. Etterhvert vil du sitte igjen med svaret: Jeg var en drittunge som nå har blitt voksen.

Livet er en skole. Det er flere veier til mål.

Ruben Nilsen Robertsen

Hotellsjef Scandic Meyergården

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags