Åga og det vakre Hauknes har ikke blitt det minste mindre etterspurt som attraktivt boområde, selv om det ikke ligger en ungdomsskole der

Sommerkos på Hauknesstranda. Foran Nicoline Dahle Kristiansen, Antonie Sdahle Kristiansen og Linnea Kristiansen Berg. Bak Anita Kristiansen, Lillian Jakobsen og Sigve Olsen. Leserbrevskribenten mener at Hauknes og Åga ikke er mindre attraktive som bosted selv om de ikke har ungdomsskole.

Sommerkos på Hauknesstranda. Foran Nicoline Dahle Kristiansen, Antonie Sdahle Kristiansen og Linnea Kristiansen Berg. Bak Anita Kristiansen, Lillian Jakobsen og Sigve Olsen. Leserbrevskribenten mener at Hauknes og Åga ikke er mindre attraktive som bosted selv om de ikke har ungdomsskole. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LESERBREV 

Nå som verste kruttrøyken etter skoledebatten har lagt seg noe, blir man unektelig sittende og tenke litt over hva det er som har skjedd.

For noen uker siden opplevde vi i Rana det som lenge nesten har virket utenkelig: fire viktige og seriøse politiske partier, som representerer rimelig ulike politiske strømninger, klarte å enes om en felles løsning i et av lokalpolitikkens viktigste spørsmål. Alle partiene klarte å legge bort standpunkter de tidligere hadde flagget til dels høyt, til fordel for en løsning som kan realiseres. Partier som alle streber etter å lede an i det politiske livet i Rana, prioriterte å komme fram til en løsning i skolesaken framfor å ri kjepphester eller komme med valgflesk og billige velgerfrierier. I mitt hode er dette fantastisk, og en lokalpolitisk begivenhet som lover skikkelig godt for framtida.

Avkledd all retorikk betyr skoleløsningen at de fleste barneskoleelevene får gå på skolen i nærmiljøet, de ungdomsskolelevene som bor langt unna sentrum får beholde sitt tilbud der de går nå, og de ungdommene som bor sentrumsnært skal gå på skole i byen.

Hvor forferdelig er dette?

Jeg har registrert i debatten at å ha ungdomsskolene i byen betyr å sende ungdommen inn i tung forurensning, frata dem muligheten for å ferdes i skog og mark i skoletida, stable dem i en monsterskole, utsette dem for kaféliv og usunne byfristelser, tvinge dem inn i en pendlertilværelse – og framfor alt: vedtaket er et løftebrudd (politikerne hadde lovet Ytteren en ungdomsskole).

Miljøvernsjefen har nylig redegjort i Rana Blad for friskluftsituasjonen i Mo. Saklig og greit forholder det seg slik at lufta blir stadig bedre – og den har da heller ikke vært verre enn at tusenvis av ranværinger de siste åra har kjøpt seg rådyre byleiligheter nettopp for å få bo i sentrum. Og barn og unge som i tusentalls har gått både grunnskole og videregående i Mo sentrum har ikke meg bekjent tatt nevneverdig skade.

Snakket om monsterskole er verken redelig eller reellt. Det er vedtatt å bygge to ungdomsskoler i sentrum, med under fem hundre elever i hver (jeg kan heller ikke huske at FAU på Gruben var spesielt opprørt over den nylige tanken på å bygge en adskillig større skole i den bydelen). At skolene blir liggende så nær hverandre at de kan drive utstrakt samarbeid, er utelukkene fordelaktig. Det gjør det mulig å utvikle mangfoldige tilbud på fordypningsfag og valgfag, det skaper et stort og spennende fagmiljø som dyktige lærere kan finne det attraktivt å søke seg til, det gir gode muligheter for felles spesialrom i fag der slike trengs.

Barn og unge som i tusentalls har gått både grunnskole og videregående i Mo sentrum har ikke meg bekjent tatt nevneverdig skade

Reiseavstanden fra de nære bydelene inn til sentrum er så kort at den må anses som et ikke-problem.

At ungdomsskolene ligger i byen gir nærhet til viktige kulturinstitusjoner som bibliotek, kulturskole, kino, museum og teater. Det er kort vei til viktige næringsbedrifter, og til innen- og utendørs idrettsaktiviteter. En moderne skole kan bruke alt dette som del av den kulturelle utviklingen, samfunnsorienteringen og sosiale opplæringen den skal gi.

At vedtaket er et løftebrudd? Overfor hvem? Er det viktigere at folk som har valgt å bosette seg på Ytteren får en ungdomsskole i nærmiljøet, enn at ungdom i hele Rana får et flott skoletilbud? Er bydelsprestisje viktigere enn en god skole for ungdom i Rana?

Jeg kan ikke la være å tenke tilbake på en liten hendelse fra den gangen vi hadde to karer i barneskolen på Hauknes. Noen foreldre (jeg husker ikke hvem) hadde tenkt ut en plan: vi (foreldrene) skulle kreve at våre unge fikk gå første ungdomsskoletrinnet på Hauknes. Underskriftskampanje var under oppseiling. Neste – ikke offentliggjorte – trinn skulle være å gjøre Hauknes barneskole om til en kombinert skole, slik at hele ungdomstrinnet kunne gjøres i bydelen. Kampanjen kom aldri i gang. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men ved middagsbordet hjemme hos oss fikk vi klar beskjed fra avkommet: de hadde gledet seg lenge til å få begynne på ungdomsskolen i byen! Vi hadde å avstå fra kampanjer som ville ødelegge dette! Det kan hende lignende samtaler fant sted ved flere middagsbord. Iallfall ble det aldri noe av verken underskriftslister eller ungdomsskole på Hauknes. Derimot var det mange glade unge som hver dag dro til Mo ungdomsskole, der de fikk god undervisning og godt skolemiljø. Ikke ble de skadet av luftforurensning, ikke ble de ødelagt av byens fristelser, og godt har det vel siden gått med de fleste av dem.

Og Åga og det vakre Hauknes har ikke blitt det minste mindre etterspurt som attraktivt boområde, selv om det ikke ligger en ungdomsskole der.

Jeg synes ikke de partiene som har klart å enes om et så godt vedtak skal beklage noe som helst, men stå rakrygget og stolt over at de setter elevenes beste over både partiprestisje og bydelssjåvinisme. Og vi som bor i bydelene kan glede oss over at våre unge vil få adgang til en ungdomsskole som kommer til å skinne!

At løsningen også er økonomisk god, er en ren bonus.

Vigleik Haga

Hauknesværing

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags