Når det fortelles om tilfeller der det tar tre, fire måneder å få fornyet en dispensasjon for å kjøre til hytta, er det lett å forstå frustrasjonen

VENTER: Mange som søker om dispensasjon opplever i år å vente lenger enn normalt.

VENTER: Mange som søker om dispensasjon opplever i år å vente lenger enn normalt. Foto:

Det er ikke akseptabelt at behandlingstida for dispensasjon for kjøring med snøscooter trekker ut i månedsvis, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i dagens leder.

DEL

LederRana kommune er en stor hyttekommune. Hundrevis av familier har hytter rundt om i Rana-fjellene, og vinterstid er svært mange avhengige av å benytte seg av snøscooter for å komme seg på hytta, siden disse hytteområdene ligger forholdsvis langt fra brøyta vei.

For å kunne bruke snøscooteren trenger de en dispensasjon, og denne må fornyes hvert femte år.

Denne vintersesongen viser det seg at det tar lang tid for hytteeierne å få innvilga dispensasjonssøknadene, og dette har blitt et hett tema blant annet blant medlemmene i Rana Snøscooterforening og medlemmer i Mogressfjellet hytteforening.

Det viser seg faktisk at behandlingstida i Rana kommune er minst to måneder. Da er det ikke til å undres over at folk blir både oppgitte og irriterte. At behandlingstida trekker ut i månedsvis er ikke akseptabelt, all den tid dette i hovedsak deier seg om å få fornyet dispensasjoner som hytteeierne har hatt i mange, mange år.

Hilde Elvebakk, som er leder i Rana Snøscooterforening, mener det burde være en ren formalitet å få fornyet en dispensasjon som en har hatt, i mange tilfeller, i 20–30 år.

Hilde Sofie Hansen, seksjonsleder for miljø og landbruk i Rana kommune, mener derimot at dispensasjoner fra forbud aldri er noen formalitet. Jo, i noen tilfeller burde det være en ren formalitet, og dette er et åpenbart tilfelle.

Når det fortelles om tilfeller der det denne sesongen tar tre, fire måneder å få fornyet en dispensasjon for å kjøre til hytta, er det lett å forstå frustrasjonen.

I verste fall vil den lange behandlingstida i kommunen i praksis kunne ende med at hytta blir stående ubrukt hele vinteren. At dette er hytter som en i barmarkssesongen kan kjøre bil til og/eller bruke motorbåt for å komme seg til, selvsagt uten noen form for dispensasjon eller ei eviglang kommunal behandlingstid, bidrar selvsagt til at folk klør seg i hodet og undrer på hvor logikken i systemet er.

Hansen bekrefter at det i år tar lengre tid å få behandla – og dermed innvilga – dispensasjonssøknadene. Det begrunner hun med svært stor saksmengde, politiske bestillinger og at mange søker om dispensasjon samtidig. At Rana kommune får mange søknader på bordet samtidig, er naturlig nok utfordrende og oppfordringa til hytteeierne er selvsagt å søke tidligere. Men når behandlingstida før har vært et par uker, er det vel neppe noen som har sett for seg at det denne sesongen skal ta månedsvis å få den samme dispensasjonen som en allerede har hatt i tiårsvis.

Og når situasjonen i år er annerledes enn tidligere, må det gå an å finne fornuftige løsninger. At en ekstra medarbeider er satt til å jobbe med motorferdsel foran denne sesongen, er vel og bra, men det hjelper lite dem som kanskje ikke får brukt hytta si som planlagt denne vinteren. Det er også en kjensgjerning at administrasjonen i Rana kommune gjennom år, ikke akkurat har lett etter løsninger og muligheter når det gjelder å legge til rette for scooterkjøring. La oss håpe at det ikke er slike utslag som nå gjør seg gjeldende.

Og kanskje kan ei løsning, som vil lette det tydeligvis omfattende arbeidet dette er for kommunen, samt gjøre hyttelivet enklere for svært mange, være å innvilge dispensasjoner for ti og ikke fem år i slengen? For det er vel ingenting som tyder på at ikke hensikten i all overskuelig framtid skal være at ranværingene kan ta seg til hyttene sine både i Kalvatnet og i Mogressfjellet på scooter vinterstid.

Marit Ulriksen, sjefredaktør i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags