Gå til sidens hovedinnhold

Det et frustrert Mo IL-lag nå først og fremst trenger er støtte, både fra tribunen og ellers

Artikkelen er over 4 år gammel

KOMMENTAR Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mo IL har fått en verst tenkelig start på sesongen etter opprykket til 2. divisjon. Ett poeng på ni kamper gjør at sjansen for å bli blant de syv beste som får spille i den nye 2. divisjonen neste sommer, nærmest er spolert.

Hva er galt?

Samtidig begynner snakket om hva som er galt med laget i år, og hvorfor man ikke presterer bedre? Naturlig nok, det er slik fotballen er. Den engasjerer. Også lokalt.

Problemet er når man ikke forstår eller ser hva utgangspunktet er. For undertegnede var det i alle fall tidlig klart at årets Mo IL-lag ville få store problemer med å havne over midten av tabellen. Derfor tippet vi dem da også ned.

Det er lett å begrunne. Laget er ikke godt nok besatt på alle plasser. Da snakker vi først og fremst om mangel på spillere med erfaring. Sentrallinja er ikke sterk nok. Det finnes heller ikke midler til å forsterke laget, slik mange av konkurrentene har gjort og gjør i løpet av sesongen.

Troppen består av mange talentfulle unge spillere, men man kan ikke forvente at ferske juniorer skal være modne for 2. divisjonsspill på null komma niks, og være bærebjelker i laget.

Den erfaringen man får i 2. divisjon i år, blir kjempeviktig med tanke på den nye 3. divisjonen neste sesong

 

Nå kunne sikkert resultatene vært bedre og tabellplasseringen høyere enn i dag. Men Mo IL med trener Thor André Olsen i sjefsstolen, står for en fotball som underholder – og utvikler. Å spille mer kynisk og forsvare seg til poeng i 2. divisjon, ville vært som å gå baklengs inn i framtida. Det er som reporterne nordfra som kommenterte kampen mot Finnsnes forrige helg, sa:

«Det er fint å se på dette Mo-laget. De spiller faktisk god fotball».

Marginer mot

For spillemessig har ikke laget vært noen katastrofe, det har heller vært mange marginer mot. Som skader på sentrale spillere fra dag en.

Og når man først kommer skjevt ut, så blir det fort et blindspor man ikke kommer ut av. Med mange unge spillere i troppen, blir man ekstra sårbare for motgang. Man vil så gjerne prestere, men blir stresset og frustrert. Dermed varierer prestasjonene fra det solide til det håpløse.

Spesielt i andreomgangene, når man først får mål imot, skjer det noe med laget. Plutselig fungerer ingenting, verken teknikk eller samspill. Laget underpresterer.

Er laget for dårlig trent? Nei.

Er det en ting Mo IL har taklet i 2. divisjon de siste årene, så er det utholdenhet og kondisjon. Jeg kan ikke se at noe er endret i år. Treningsgrunnlaget er minst like bra som før. Her handler det om et en tropp som ikke er sterk nok og et lag som sliter med å komme på vinnersporet.

Må forstå og støtte

Det viktigste nå er å sikre at det fundamentet som er bygget, får stå og videreutvikles. Ribbes laget for sentrale spillere igjen, er Mo IL fort tilbake på start med enda flere unge og urutinerte spillere.

Den erfaringen man får i 2. divisjon i år, blir kjempeviktig med tanke på den nye 3. divisjonen neste sesong. Da kan et realistisk mål være å jobbe for opprykk til 2. divisjon.

Det et frustrert Mo IL-lag nå først og fremst trenger er støtte, både fra tribunen og ellers. Det er fort gjort å bli en ekstra motstander.

Trond Isaksen

Sportsleder i Rana Blad.

 

Kommentarer til denne saken