Ressursgruppa har vist at noen av oss som ville overlevd dersom vårt sykehus fortsatt lå på kysten, vil måtte dø dersom sykehuset legges til Mo

Innlandsskille for luftambulanse og sykehusplassering - trafikktyngdepunkt.

Innlandsskille for luftambulanse og sykehusplassering - trafikktyngdepunkt.

Av
DEL

MeningerUtenfor eller innenfor? Kysten trenger akuttsykehus på kysten.

Åpent brev og høringsinnspill til Helgelandssykehuset

I Utviklingsplan for Helgelandssykehuset HF (2014), under overskriften Flyoperative begrensninger, er oppsummeringen slik:

«Konklusjonen blir derfor at å fly til innlandskommuner i Norge, i svært dårlig sikt og under isingsforhold, vil være en stor utfordring også i framtiden. Ambulansehelikoptrene vil ha vesentlige begrensninger mot destinasjoner på innlandet. Regularitet mot kystdestinasjoner er derimot vesentlig bedre.»

Og:

«En studie gjort på Helgeland viser at det er svært lav regularitet på oppdrag mellom kysten og innlandet (se kart). Problemet er i hovedsak ising og lavt skydekke. Regulariteten er så lav at det er vanskelig å kalkulere med helikoptertransport over denne skillelinjen.»

I Utviklingsplanen sies også: «Hvis akuttsykehuset plasseres på innlandet, må det anlegges en helikopterlandingsplass på utsiden av fjellkjeden nærmest mulig sykehuset der det foretas omlasting av pasientene fra helikopter til bil. Dette er imidlertid en belastende operasjon for pasienten og det påføres ekstra transportkostnader».

I Foreløpig rapport fra ressursgruppa heter det (pkt. 6.1 Etablering av ett stort akuttsykehus): «De helsemessige gevinstene som oppnås ved en slik samling, må veies opp mot ulempene ved at noen får lengre transportveier til det store akuttsykehuset». Og i pkt. 6.2.3 heter det: «Ved behov for akuttinnleggelse i sykehus er avstanden til Mo i Rana lengre enn til de andre lokaliseringsalternativene for befolkningen fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund.». Og, under overskriften 6.2.3 Utfordringer med Mo i Rana som stort akuttsykehus, estimerer gruppa at de luftambulansetransportene som ikke når fram til Mo ikke utgjør mer enn 1 % av samlede årlige innleggelser.

Sånn er det: Først reduseres det faktum – som alle kan se på kartet – at hele resten av Helgeland får vesentlig lengre avstand til sitt lokalsykehus enn i dag. Så lages manglende luftambulansetilgjengelighet om til et bittelite problem for sykehuset på Mo som mister en bitteliten andel av innleggelsene.

Vi som bor på øyene i dag – med vårt lokalsykehus i Sandnessjøen – er tilstrekkelig trygge på at helikopteret kommer når vi trenger det. Blir det ett sykehus på Mo, får vi dobbelt så lang transporttid – og om vinteren vil vi oftest ikke kunne tas til sykehuset med luftambulanse i det hele tatt. Men det teller ikke. Ressursgruppa har vist at de vet at noen av oss som ville overlevd dersom vårt sykehus fortsatt lå på kysten, vil måtte dø dersom sykehuset legges til Mo. At vi skal ofres for en påstått helsefordel for resten av helgelendingene, er det særdeles vanskelig å finne seg i. Det rimer også dårlig med det helseministeren nylig skrev til en fortvilet nordlending: «Vi lever i et land med lang kyst, høye fjell og mye vær. Uansett hvilken modell vi velger trenger vi en ryggrad av lokalsykehus som kan håndtere både det som haster og det som ikke haster». Det er nå opp til Helgelandssykehuset om de er i stand til å legge et slikt synspunkt til grunn ved sin beslutning.

Jeg er i alle fall ikke i tvil. Når minuttene teller, må kysten ha et sykehus som er nært nok til at vår sjanse til å overleve ikke blir mindre enn den er i dag. Vi vet at kyst-/innlandsbarrieren svært ofte hindrer luftambulansen i å ta seg fra kysten til innlandet. Det kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Derfor må vårt sykehus ligge på kysten.

Bjørnar Olaisen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags