– Det er bare Mo i Rana og Campus Helgeland som er i nærheten av å oppfylle dette sentrale kriteriet for utdanning, forskning og rekruttering

Ordfører Geir Waage, Ru-direktør Anita Sollie og tidligere sykehusdirektør Jan Erik Furunes

Ordfører Geir Waage, Ru-direktør Anita Sollie og tidligere sykehusdirektør Jan Erik Furunes Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I flere kronikker vil Geir Waage, ordfører Rana kommune, Anita Sollie, konstituert adm. dir. Rana Utviklingsselskap as og Jan Erik Furunes, tidligere sykehusdirektør i perioden 2000-2011, ta for seg sykehusstrukturen på Helgeland.

DEL

KronikkRana kommune har i prosessen etterlyst bedre økonomiske bærekraftanalyser fra Helgelandssykehuset av de ulike alternativene (dagens struktur, to-sykehus-løsning og fellessykehus), spesielt transportkostnadene (ambulanseoppdrag og pasientreiser samt pårørendereiser og ansattereiser).

Hvordan vil dette slå ut med et fellessykehus kontra en to-sykehus-løsning? Hvilken løsning reduserer risikoen for at pengene må tas fra pasientbehandling til transport? De aktuelle økonomiske bærekraftutfordringene som må konsekvensutredes, er disse:

Investeringskostnader

Investeringskostnaden for et fellessykehus er i den opprinnelige utviklingsplanen fra 2014 beregnet til 3,5 mrd. kr. (eksklusiv psykiatri/rus). Denne kostnaden skal bæres løpende av helseforetaket selv gjennom renter, avdrag og avskrivinger. Tallet bør oppjusteres for prisstigning (og løsning for psykiatri/rus).

Til sammenligning har Sykehuset Innlandet i 2017 beregnet investeringskostnaden for et fellessykehus (inklusiv psykiatri/rus) til hele 8 mrd. kr.

Alternativkostnaden ved en to-sykehus-løsning – og gjenbruk av hele eller deler av dagens bygningsmasse – må også beregnes.

Transportkostnader

Transportkostnadene ved de ulike alternativene er ikke synliggjort i noen beregninger. Det finnes betraktninger i andre helseforetaksområder. Her fra Romsdal Budstikke i 2014 i striden mellom Molde og Kristiansund:

«Asplan Viak beregnet i 2011 at ett sjukehus ville bety to millioner ekstra kjørte kilometer. Tas pårørende og ansattes kjøreveg med, blir det ytterligere to millioner kjørte kilometer. Kjørekostnader, tidskostnader, neddiskontert over 30 år med 4,5 prosent kalkulasjonsrente, viser en ekstrakostnad på 1 milliard kroner for fellessjukehus».

Miljøkostnader

En beregning utført i Sykehuset Innlandet viser en fordobling av trafikken med et fellessykehus iflg. Oppland Arbeiderblad i 2014. Miljømessig, trafikksikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk er dette svært lite ønskelig.

Med de store avstandene som er på Helgeland, er en betraktning rundt dette samt klimagassutslipp en sentral mangel i utredningsarbeidet i helseforetaket.

Avstandskostnader

Økt avstand til sykehuset for befolkningen vil også øke driftskostnadene i helseforetaket viser tall fra Samdata i 2013.

Til tross for en desentralisert struktur på Helgeland er gjennomsnittlig avstand til sykehusene for befolkningen i dag på 54 kilometer. Den er allerede fjerde lengst i Norge. Med ett fellessykehus vil gjennomsnittlig reiseavstand (og gjennomsnittskostnader) øke kraftig. Det er ikke en ønsket utvikling for pasienter og pårørende.

Nærmere fra Samdata om dette:

«Median avstand til nærmeste sykehus innenfor et helseforetaksområde er 28 kilometer. Ved helseforetak hvor innbyggerne har lengre reiseavstand enn dette, er kostnadsnivået i gjennomsnitt høyere enn hvis innbyggerne har kortere reiseavstand. Hvis avstanden er lengre, så er kostnadsnivået ved helseforetakene i gjennomsnitt på 1,08 mot et gjennomsnitt på 0,95 hvis innbyggerne har kortere reisetid. Den relativt store forskjellen i gjennomsnittlig kostnadsnivå indikerer at geografisk struktur er korrelert med hvor ressurskrevende det er å drive helseforetak».

Omstillingskostnader

Nord-Trøndelag er dels sammenlignbart med Helgeland. I dette fylket er det to sykehus – Namsos og Levanger. Her har en tilsvarende prosess i 2015 konkludert med en to-sykehus-løsning. De er også tydelige på risikoen, samfunnskonsekvensene og omstillingskostnadene. Dette er ikke omtalt i utredningsarbeidet til Helgelandssykehuset så langt: 

«Dagens struktur (alternativ 1: to sykehus Namsos og Levanger) vurderes som det beste alternativet … Usikkerhet og overgangsproblemer i forbindelse med en slik radikal omstrukturering (alternativ 3: fellessykehus Steinkjer) vil kunne ha motsatt effekt. I forhold til nærhet og samfunnsmessige konsekvenser skårer "ett-syke-hus-løsningen" dårligere … Konsekvenser for driftsøkonomien er positiv, men alternativ 3 gir vesentlig høyere investeringskostnader og transportkostnader».

Konsekvensene for dagens sykehusbyer ved tap av sykehus/arbeidsplasser må i tillegg konsekvensutredes samt hvordan risikoen og sårbarheten skal håndteres fram til en eventuell ny sykehusløsning er på plass.

Stordriftsfordeler

Ved Norges Handelshøyskole i Bergen er det flere forskningsprosjekt som bekrefter at de erklærte målene om forbedringer og kostnadsreduksjoner for et fellessykehus ikke kan dokumenteres. Her i NHH Bulletin i 2014:

«Sykehussammenslåing skal sørge for billigere drift og bedre pasientbehandling ved norske sykehus. Forsker mener de positive virkningene enda ikke er dokumentert. Så langt er det få positive gevinster å spore, sier NHH-professor Kurt R. Brekke ved Institutt for samfunnsøkonomi. Brekke er kritisk til retorikken om at sykehusfusjoner gir oss mer helse for hver krone, og at pasientene får det bedre. De påståtte positive virkningene er ikke dokumentert».

Utdanningsperspektivet

Helgelandssykehuset fikk i oppdragsdokumentet for 2013 fra Helse Nord RHF følgende hovedoppdrag som resulterte i et utredningsprosjekt om sykehusstruktur slik vi kjenner det fra de siste årene: 

«Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning» (våre understrekinger).

Sykehusenes hovedoppgaver beskrives slik i spesialisthelsetjenestelovens paragraf 3-8:

«Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver:

  1. Pasientbehandling
  2. Utdanning av helsepersonell
  3. Forskning
  4. Opplæring av pasienter og pårørende»

I de vedtatte lokaliseringskriteriene for Helgelandssykehuset er kriteriet «Nærhet til universitet og høgskole» ett av flere. Sykehusene vil være avhengig av tilgang til kompetent arbeidskraft for å kunne rekruttere – helsefag, økonomi, organisasjon, ingeniør og IT.

Det er bare Mo i Rana og Campus Helgeland som er i nærheten av å oppfylle dette sentrale kriteriet for utdanning, forskning og rekruttering.

Oppsummering

Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen, hadde denne betraktningen på NRK Nordland allerede i 2013 om sykehusstrukturen på Helgeland:

«Ordføreren på Herøy vil ha bare ett sykehus … For Helgeland vil det ifølge professor Terje Hagen være mest relevant å opprettholde full akuttberedskap i Rana, og redusere den eller ta den helt bort fra de andre sykehusene».

Geir Waage, Ordfører Rana kommune

Anita Sollie, Konstituert adm. dir. Rana Utviklingsselskap as

Jan Erik Furunes, tidligere sykehus direktør i perioden 200-2011

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags