Sykehusstruktur: - Rana kommune har i hele prosessen vært tydelig på at også en to-sykehus-løsning må utredes

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I denne kronikken tar ordfører Geir Waage, Anita Sollie og Jan Erik Furunes for seg nasjonal sykehusplan og Helgeland som en del av sykehusdebatten.

DEL

KronikkUtviklingsplanen for Helgelandssykehuset 2025 ble startet opp i 2013. Anbefalingen i 2014 var to varianter av ett fellessykehus med og uten distriktsmedisinsk senter (DMS). Rana kommune har i hele prosessen vært tydelig på at også en to-sykehus-løsning må utredes. 

Opprinnelig anbefaling på kun to varianter av et fellessykehus som løsning, måtte tilbaketrekkes etter at regjeringen la fram den nasjonale helse- og sykehusplanen i 2015. Den ga som forventet retning, ramme og innhold for en to-sykehus-løsning (stort akuttsykehus og akuttsykehus).

Bakteppet

Den store ressursbruken til utredning av et fellessykehus på Helgeland – tidsbruk for helsepersonell både i sykehus og kommuner samt pengebruk – må det kunne reises spørsmål om i lys av Stortingets vedtak i 2016 om den nasjonale helse- og sykehusplanen:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt».

En del ordførere har likevel fremmet et ensidig krav og et ultimatum om et fellessykehus sør for Korgfjellet som eneste løsning (kilde Helgelandssykehusets nettside 2016):

«Ordførerne i Vefsn, Alstahaug, Brønnøy og Leirfjord hadde bedt om et møte med styreleder i Helgelandssykehuset før styremøtet onsdag. Ordførerne hadde tre saker de ønsket å formidle sine tanker rundt da de møtte styrelederen:

  • Krav om at et eventuelt nytt akuttsykehus må plasseres sør for Korgfjellet.
  • Ønske om at Leirfjord tas med i det videre utredningsarbeidet.
  • Videre arbeid med DMS i Brønnøysund.»

Sykehusplanen

I nasjonal helse- og sykehusplan opereres det med ulike sykehusnivå/modeller:

  • Regionsykehuset er hovedsykehuset i helseregionen. I Nord-Norge er dette UNN.
  • Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60-80.000 innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.
  • Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.

Lokalsykehusene behandler i dag om lag 70 % av sykehuspasientene. 70 % av disse er igjen indremedisinske pasienter og 80-90 % er akutte tilfeller. Det vil bli et økt sykehusbehov i 2030 på om lag 20 % pga. flere eldre og kronikere, dermed spesielt behov for desentral indremedisin.

En omdiskutert faglig problemstilling er om akuttsykehuset er robust nok og levedyktig på sikt uten døgnkontinuerlig akuttkirurgisk beredskap. Vurderingene fra Norsk kirurgisk forening er dette (kilde Dagens Næringsliv 2015):

«Kirurgiforeningens leder er enig i et befolkningsgrunnlag på 60-80.000 kan være et fornuftig utgangspunkt, hvis det gjøres lokale tilpasninger. Vi mener befolkningsgrunnlag ikke er tilstrekkelig kriterium alene, vi må også ta hensyn til geografi. Det vil si avstand til neste sykehus og transportmuligheter».

«De små sykehusene som beholder indremedisinsk beredskap, må også ha en kirurg tilstede på dagtid og ellers i beredskap. Mange indremedisinske pasienter vil trenge en kvalifisert kirurgisk vurdering av behovet for kirurgi, og av hvor pasienten skal sendes. Det er gull verdt».

Stortinget vedtok i 2016 i tilknytning til den nasjonale helse- og sykehusplanen følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene».

Tyngdepunktet

Hovedkontoret i Helgelandssykehuset er lagt til Mo i Rana. Mo i Rana er allerede i dag tyngdepunktet for sykehusdrift (flest årsverk, best økonomistyring og størst pasientaktivitet) og kirurgi (eneste sykehus også med døgnkontinuerlig kirurgisk ortopedisk beredskap) på Helgeland.

Mo i Rana er tyngdepunktet, men fordelingene av sykehusårsverk per 1000 innbyggere viser en skjev fordeling mellom de fire regionene på Helgeland samt nord og sør for Korgfjellet (kilde HF/SSB 2015):

  • Region Mo i Rana – 508 sykehusårsverk – 36.032 innbyggere – 14 årsverk per 1000 innbyggere.
  • Region Sandnessjøen – 353 sykehusårsverk – 12.798 innbyggere – 28 årsverk per 1000 innbyggere.
  • Region Mosjøen – 283 sykehusårsverk – 16.354 innbyggere – 17 årsverk per 1000 innbyggere.
  • Region Brønnøysund – 31 sykehusårsverk – 13.209 innbyggere – 2 årsverk per 1000 innbyggere.

I en av de mange sykehusutredningene framkommer dette om det suverent største arbeidsmarkedet på Helgeland med tanke på rekruttering av arbeidskraft til et sykehus (kilde Sykehusbygg/COWI/WSP-rapport 2017):

«På grunn av avstandene i regionen er regionen delt i flere adskilte, mindre arbeidsmarkeder».

«Kun mellom noen få kommuner er det utstrakt pendling over kommunegrensene. Det suverent største lokale arbeidsmarkedet er Rana og Hemnes kommuner som omfatter 41 % av alle sysselsatte på Helgeland. De to andre lokale arbeidsmarkedene som er aktuelle som lokaliteter for sykehus, Vefsn/Grane og Alstahaug/Leirfjord står for hhv. 20 % og 13 % av sysselsettingen på Helgeland».

Midtpunktet

Gjenoppretting av flytilbudet mellom Mo i Rana og Brønnøysund vil endre dette bildet og flytte midtpunktet i retning av Mo i Rana

Vi har merket oss følgende analyse fra sykehusutrederne (kilde Sykehusbygg/COWI/WSP-rapport 2017):

«Figuren viser at det er relativt liten forskjell mellom de ulike lokaliseringene i forhold til hvor stor andel av befolkningen på Helgeland som kan nås (særlig i forhold til lengste reisetidene). I forhold til de korteste reisetidene så er det Mo i Rana pga. av sin befolkningsstørrelse som når flest innbyggere.

For reiser som er lenger enn ca. 40-45 minutter så vil Korgen nå flere innbyggere enn Mo i Rana. Korgen ligger nærmere det teoretiske tyngdepunktet på Helgeland enn det dagens tre sykehus gjør, slik at både Mo i Rana og Mosjøen (samt Sandnessjøen etter ca. 1 time) kan nås. Korgen når for øvrig færrest innbyggere innenfor ca. 30 minutters reisetid.

På en annen side så blir både Korgen og Mo i Rana "hengende noe etter" ved de lengste reisetidene bl.a. pga. avstanden til Brønnøysund med mer».

Analysene over er basert på kun landbasert trafikk. Gjenoppretting av flytilbudet mellom Mo i Rana og Brønnøysund vil endre dette bildet og flytte midtpunktet i retning av Mo i Rana. Det vil fange inn hele Sør-Helgeland i en langt mer effektiv og pasientvennlig logistikk enn bakketransport samt redusere pasientlekkasjer.

Kommunikasjonsutfordringene på Helgeland gjenspeiler det faktum at regionen er på størrelse med Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold til sammen. Vegnett og kollektivtilbud er dessuten svakere utbygd. Ny E6 vil forbedre veikvaliteten, men kjøretiden vil ikke bli redusert vesentlig.

Mer enn 20.000 innbyggere bor innen 20 minutters kjøretid fra Mo i Rana. «En arbeidsplass 45 minutter unna vil i utgangspunktet være langt mindre attraktiv enn en 20 minutter unna» skriver sykehusutrederne med tanke på arbeidsreiser og barnefamilier – og mulighet for å rekruttere.

Todelingen

Tidligere daglig leder ved Petter Dass-museet, Ivar Roger Hansen, har denne refleksjonen om Helgeland (kilde Horisont Helgeland 2012):

«Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgeland er både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn den regionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner».

Region Mo i Rana utgjør 46 % av befolkningen på Helgeland. Historisk, befolkningsmessig, kommunikasjonsmessig og politisk kan vi antakelig beskrive en todeling av Helgeland – langs Korgfjellet. Dette understøtter også en todelt sykehusløsning.

Geir Waage

Ordfører Rana kommune

Anita Sollie

Konstituert adm. dir. Rana Utviklingsselskap as

Jan Erik Furunes

Tidligere sykehusdirektør 2000-2011

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags