Sykehusdebatt med bismak. Hva tror Vefsn og Alstahaug at de vil oppnå med hån?

Debattmøte om Helgelandssykehusets fremtid, i Mosjøen 3. desember 2018.

Debattmøte om Helgelandssykehusets fremtid, i Mosjøen 3. desember 2018. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet var med en viss sorg og resignasjon, for ikke å si forundring, at man fulgte reaksjonene fra salen i lokalene til avisa Helgelendingen under det TV-sendte debattmøtet her om dagen. 

Tilhørere fant det betimelig å le rått til visse framlegg, særlig tilknyttet ny flyplass i Mo i Rana, rett i ansiktet på leder av ressursgruppa Helge Torgersen, og Helgelandssykehusets direktør Hulda Gunnlaugsdottír. Det var kjente fjes av Vefsns såkalt ledende personligheter man fikk se i nærbilde med hånflir rundt munnvikene. Hva tror Vefsn og Alstahaug at de vil oppnå med hån? Sympati for deres sak? Det var godt å se at Ranas ordfører Geir Waage beholdt fatningen under seansen, slik han og mange andre i politikk og næringsliv i Rana har gjort før under slike omstendigheter.

Propagandaapparat iverksatt

Vefsn skal ha "ros" for en ting, nemlig at de raskt iverksatte sitt velprøvde propagandaapparat. Dette apparatet har vært i sving før, ikke minst i flyplassaken på Helgeland. "Apparatet" har lite øre til fakta, og hengir seg mer til følelser, også på lederplass i nevnte avis. Det er lett å skjønne at mange følelser kommer i sving når det butter imot, men hånlatter og fordømmelse av fagfolks arbeid burde ikke være et virkemiddel. 

Alle som utad har sett på ulike lokaliseringsdebatter på Helgeland har bitt seg merke i at Rana og Nord-Helgeland har avstått fra å komme med ufine karakteristikker av kolleger i politikk og næringsliv, selv når det har stormet som verst. Dette har vært en forbilledlig oppførsel som har ført fram, ikke minst i flyplassaken. Det inngir respekt, noe tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og statsminister Erna Solberg, og ganske sikkert helseminister Bent Høie har merket seg, og skaper et mer lydhørt publikum i Stortings- og regjeringskvartaler. Sånn må det også være i den påfølgende sykehusdebatten.

Ikke hvil på laurbærene

Det er nå meget viktig at Nord-Helgeland og Rana fronter sykehussaken på et saklig og tungt faglig grunnlag, og ikke lar seg vippe av pinnen av tildels følelsesbasert synsing fra sør og vest om Korgfjellet. Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Rana har vært åpen på at de ønsket en to-sykehusmodell, men modellen med to sykehus, i Mo i Rana og Sandnessjøen, ble ikke prioritert av fagfolkene, Rana kommune må nå jobbe for at det er ett sykehus på Helgeland som blir realiteten. Uavhengig av om jeg eller de mente at det også burde vært et sykehus i Sandnessjøen. Det må jobbes utrettelig dersom Nord-Helgeland ønsker å få sykehuset lokalisert etter ressursgruppas anbefalinger. 

Legg merke til at det ikke er Rana eller dens befolkning som har bestemt at det bør bli slik, selv om noen på redaksjonell plass i Helgelendingen påstår at rapporten er et bestillingsverk fra Mo. Slike påstander føyer seg bare inn i rekken av usann og usaklig framferd i debatten, og blir ikke etterprøvd med oppfølgingsspørsmål fra journalisten, ei heller blir den andre part konfrontert med påstanden. Utstrakt enkildejournalistikk er et virkemiddel i propagandaapparatet, og Helgelendingen framstår som et rent mikrofonstativ. Mot slike virkemidler er det vanskelig for Rana kommune å jobbe, men med saklighet og god argumentasjon kan de vinne fram. Det er også meget viktig at de "allierte kommunene" på Nord-Helgeland fører kampen sammen med Rana, og ikke lar Rana ta støyten alene. 

Flyplass og sykehus

Leder i ressursgruppa understreket at ny flyplass i Mo i Rana hadde betydning i ett av syv punkter, nemlig kommunikasjon og samferdsel, når de avgjorde at Mo i Rana er best egnet som lokalitet for nytt sykehus. Det er dermed langt flere punkter enn flyplassen som avgjorde ressursgruppas innstilling. Vefsn og Alstahaug prøvde likevel å gjøre et vittig poeng ut av flyplassen. Den kan imidlertid vise seg å ha stor betydning for både ansettelse av fagfolk og ikke minst den luftbårne ambulansetjenesten i framtida. Den nye flyplassen vil ha instrumentbaserte innflygingsmuligheter og værmessig regularitet vi hittil har kunnet se langt etter i nærhet til Helgelands største sykehus. Vi kan rett og slett i større grad stole på at fly kommer seg ned og opp enn før. Det vil også ha stor betydning for næringsliv og privatreisende i andre roller.

Vefsnordfører Løvdahl prøvde å skåre et billig poeng om at flyplassen kanskje var ment for å gjøre det lettere for sykehusansatte å komme seg til Kreta, men hans påfølgende latter over egen replikk lød nok temmelig hul for de fleste andre enn han selv og hans nærmeste disipler. Han og kollega Bård Anders Langø i Alstahaug har så til de grader misforstått hensikten med ny flyplass på Helgeland. Jeg mistenker de også for å mene at nytt sykehus mest handler om distriktspolitikk, selv om de skjuler argumentasjonen bak "pasientens beste". Distriktspolitikk er ikke agendaen til Helgelandssykehuset, Helse Nord, eller helseministeren. Pasientens beste er å få et faglig tungt sykehus med de beste fagfolkene som kan skaffes, og det er blant annet ved å lokalisere sykehuset til der både de og deres familie kan arbeide og bo rimelig nært sykehuset. 

Og flyplassen? - Den kommer! FØR sykehuset står ferdig.

Jens Overvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags