Hvis sykepleier-utdanningen i Sandnessjøen blir borte, blir også muligheten for rekruttering i distriktet borte

Illustrasjonsfoto: Eirill Wiik

Illustrasjonsfoto: Eirill Wiik

Av
DEL
Jeg er en stolt distriktsykepleier og jeg er en av de heldige som er utdannet på Høgskolen i Nesna avd. Sandnessjøen. Nå Nord universitet. Jeg begynte i 2002 og fullførte i 2006. 

Jeg er opprinnelig fra Selsøyvik i Rødøy kommune. Da jeg var ferdig på grunnskolen, måtte jeg reise hjemmefra for å gå på videregående skole. Som 16 åring flyttet jeg på hybel i Bodø og hadde tre fine år der. Det var en stor overgang å komme til byen. Det var flere elever i klassen enn innbyggere på hjemplassen min. Da jeg i 2002 skulle velge hva jeg skulle gjøre videre, søkte jeg på heltid sykepleie i Bodø og desentralisert sykepleie i Sandnessjøen. Jeg kom inn begge plasser, men jeg savnet Helgeland og det var her jeg ønsket å bo. Jeg valgte derfor Sandnessjøen, men flyttet til Nesna. 

Som en skolelei "urbanisert" øyværing, var det en veldig overgang å begynne på høgskole, men medstudentene og lærerne var helt fantastiske. Vi hadde gjesteforelesere som er høyt ansett i fagmiljøet i hele landet. Jeg var så heldig at jeg hadde praksis på barnehjem i Sør-Afrika og på sykehus i Kenya. I tillegg hadde jeg fantastiske praksisperioder i Sandnessjøen, Meløy og Leirfjord. 

I klassen min var jeg den yngste og den eldste var mellom 50 og 60 år. Arbeidserfaringene var ulike og vi lærte mye av hverandre. Samholdet var veldig godt og lærerne ble godt kjent med alle. Av alle som fullførte i klassen min, jobber de aller fleste idag på Helgeland. 

I 2008 tok jeg videreutdanning i veiledning, også denne i Sandnessjøen. 
Jeg har veiledet studenter fra studiene i Bodø, Mo og Sandnessjøen. Det jeg opplever som en gjenganger er at studentene fra Sandnessjøen ofte er tidligere hjelpepleiere som ønsker å jobbe i distriktet, mens studentene fra Bodø og Mo er yngre som ønsker å jobbe på større sykehus. Alle har vært fantastiske i praksis og er, eller vil bli førsterangs sykepleiere. 

I dag jobber jeg i 100% stilling på Nesna sykehjem, en arbeidsplass jeg er glad i. Jeg har en fantastisk gjeng jeg jobber sammen med, sykepleiere, helsefagarbeidere, assistenter, kjøkkenpersonale, renholdere og vaktmestre. Vi har matlukt i korridorene! Jeg har jobbet her siden 2001, først som assistent, deretter som sykepleier. 

På min arbeidsplass er de fleste av sykepleierne utdannet i regionen. Noen av helsefagarbeidere hos oss vil videreutdanne seg til sykepleier, men må skrinlegge planene i mangel på desentralisert tilbud, 

Vi er avhengig av å kvalifisere voksne hvis vi skal møte behovet for sykepleiere i fremtiden. Hvis sykepleierutdanningen i Sandnessjøen blir borte, blir også muligheten for rekruttering i distriktet borte! 

Jeg håper muligheten for å utdanne helsepersonell i nærmiljøet vil bestå, for sykepleiere og helsefagarbeidere trengs det mye mer av i framtiden. Selv om vi bor i distriktet, så fortjener ALLE å bli tatt vare på når vi blir syke.

Leserbrev

#distriktsopprør #lobberfornesna #velgnesna #bevarutdanningpåhelgeland #folkeaksjon

Kathrine Kvernmo

Stolt distriktsykepleier

Nesna

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags