Hver femte student er ensom: – Jeg fortalte ingen om ensomheten jeg kunne føle

En av fem studenter har opplevd å føle seg ensomme.

En av fem studenter har opplevd å føle seg ensomme.

DEL

MeningerJeg var ny i byen, og det syntes sikkert at jeg kom «fra landet». Jeg kjente ingen, og begynte på en skole der bare to andre i klassen var innflyttere. De lokale var lite interessert i å bli kjent med oss. De hadde jo sine venner og sitt nettverk på plass, mens vi hadde reist fra vårt.

Hver femte student i Norge er ofte ensom. Utbredt ensomhet blant studenter kan ha blitt normalen, viser en ny undersøkelse utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon.

I disse dager er vi mange som er glade for at våre unge kler på seg vingene og tar sats for å fly hjemmefra; for å gå skole, jobbe, flytte inn i egen bolig eller hva grunnen måtte være. Jeg innrømmer at mammahjertet kjenner et lite stikk når koffertene pakkes, men stoltheten over at de har trygghet, vitebegjær, selvstendighet og eventyrlyst i bagasjen får det til å svulme.

«Hver femte student i Norge er ofte ensom». Det får mammahjertet til å krympe seg.

Mitt første år hjemmefra kjente jeg på ensomheten. På vei hjem til loftshybelen, stakk jeg for eksempel alltid innom nærbutikken og kjøpte sjokolade. Jeg skulle tross alt være alene hele kvelden og fortjente vel noe godt. Selvfølgelig la jeg på meg flerfoldige kilo, men jeg hadde verken lyst eller kraft til å gi slipp på det eneste selskapet jeg hadde. Ikke snakket jeg høyt om ensomheten heller. Jeg hadde jo ikke akkurat vært lite ivrig på å komme meg hjemmefra og mye hovmod sto for fall hvis jeg så mye som tenkte på å løfte på masken.

Jeg innrømmer at mammahjertet kjenner et lite stikk når koffertene pakkes, men stoltheten over at de har trygghet, vitebegjær, selvstendighet og eventyrlyst i bagasjen får det til å svulme

Alt endret seg da jeg etter året på fagskole, begynte på universitetet. Hit kom det folk fra nord, sør, øst og vest. Det kom til og med studenter fra andre land, og alle var vi interessert i nye vennskap. I takt med økt trivsel ble livet lettere, midjen smalere og vennskap oppsto.

Men antallet er ikke viktig. Én god venn kan utgjøre hele forskjellen. Derfor er det alvorlig når årets ferske ungdata-rapport avslører at én av ti mangler en fortrolig venn.

I min studietid hadde vi verken Facebook eller sosiale media. Det ville jo vært oppsiktsvekkende, siden internettet ikke fantes. Faktisk hadde ikke alle hjem egen telefon en gang. Telefonene som fantes var for øvrig fastmontert med ledning. Vi hadde skrivemaskiner og anså det som et stort framskritt da de ble elektriske med kulehode og rettetast. Ideen om at det skulle gå an å hente penger fra et sted i veggen var sådd i enkelte kretser, men hallo – vi hadde fortsatt bare én statskanal og ikke alle så på den i farge en gang.

Likevel fantes ensomheten. Fravær av sosialt fellesskap ble altså ikke innført samtidig med datamaskinen, internett, sosiale media, ulike former for dataspill, smarttelefonen eller hva vi måtte like å skylde på.

Så, hvis vi legger bort standardfrasen «alt var så mye bedre før», hva kan vi gjøre for å bli inkludert og hva kan vi gjøre for å få flere med?

Mitt første år hjemmefra kjente jeg på ensomheten. På vei hjem til loftshybelen, stakk jeg for eksempel alltid innom nærbutikken og kjøpte sjokolade. Jeg skulle tross alt være alene hele kvelden

«Har vi glemt hvordan få venner» er tittelen på en liten filmsnutt fra «Power of Positivity» som deles på Facebook. For å finne svaret, ble ekspertpanelet innkalt og barna sendt på kafé der unge, voksne og eldre drakk sin kaffe alene, gjerne med blikket rettet mot smarttelefonen. Med innstillinga «det er kjedelig å drikke kaffe eller te alene» var det ikke noe som stoppet ekspertpanelet fra å ta kontakt: «Hva heter du, er du sjenert, hvorfor er håret ditt hvitt, har du Netflix, hva tjener du» og brått var samtalene i gang, latteren løsnet og kontakten var etablert.

– Å få venner er enklere enn å spise sjokolade, forklarer et av barna oppriktig.

Dessverre er ikke livet alltid så rett fram. Hanne fra Hamar som forteller til NRK at hun ble utestengt fra russefellesskapet fordi hun ikke hadde kjøretøy, har følt på det. 19-åringen opplevde sågar at russen delte hverandre inn i ulike sosiale klasser, noe flere kan bekrefte. Når hun løfter sine erfaringer ut i lyset, gir det håp om at trollet vil sprekke. Men det krever mot å blottstille seg slik Hanne gjør. Drivkrafta er frykt for at russetida kan komme til å knekke andre psykisk.

Ved å ta tyren ved hornene, gjør Hanne nettopp det studentpsykolog Kitty Byng sier til studentavisa Universitas at vi er for dårlige til; nemlig å prate om ting vi sliter med.

Jeg gjorde heller ikke det, i mitt første år som ny i en fremmed by. Jeg fortalte ingen om ensomheten jeg kunne føle. Trøsta er at det gikk over, også fordi jeg tok et initiativ selv.

De fleste studiesteder har fadderuke for at nye studenter skal bli kjent. Det kan det være lurt å delta på. Å bli med i ei kollokviegruppe, å delta på sosiale ting fra starten, å melde seg inn i ei forening eller rett og slett våge å snakke til ukjente kan være døra inn til fellesskapet.

Og ser du noen som står utenfor, ikke vær redd for å slippe det ukjente inn. Det kan vise seg å være en av dine beste venner. Du bare ikke vet det ennå.

Lykke til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags