Gå til sidens hovedinnhold

Verdien av norsk frivillig idrett kan måles og luktes i tomme ølbokser og unger med ølsøl under skosålene

Artikkelen er over 2 år gammel

Norske idrettslag har én hovedoppgave: De skal drive med idrett. Og da bør helst de som skal gi barn og unge (og voksne!) muligheten til å drive med nettopp idrett, gjøre det, og ikke alt mulig annet, skriver journalist Vegard Anders Skorpen i Ukeslutt.

Ukeslutt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verdien av norsk frivillig idrett kan måles og luktes i tomme ølbokser og unger med ølsøl under skosålene. Ikke slik å forstå at det er full unnabakke og nedenom og hjem for barne- og ungdomsidretten. Men jo mer pilsner under skoa, jo flere bokser har idrettslaget pantet. Det er overraskende hvor mange svartsekker med tomgods som får plass i en stasjonsvogn. Ikke fullt så overraskende er det at lukta sitter igjen i bilen minst fram til neste tur med en svett treningsbag i baksetet. Disse turene fram og tilbake til idrettshaller og panteautomater er to av flere solide sjøbein den frivillige idretten har satt.

Idrettsfeltet er ikke bare smul sjø, men ei blåmyr med stadig flere hinder i sjøen. Som førstegangsreisende godværsmatros veit i hvert fall jeg at jeg foretrekker en styrmann med et par studiepoeng i navigasjon.

Du og jeg yter vår skjerv som trenere og oppmenn for de håpefulle. Samtidig sitter det folk med hodene i orden og teller og kartlegger idrettsfeltet fra forskernes perspektiv. Det snakkes om den nye frivilligheten, eller en frivillighet i endring. Det er lengre mellom ildsjelene og stadig flere personer er i lønnede stillinger eller som mottar lønn eller honorar for jobben de gjør.

Idrettsfeltet er ikke bare smul sjø, men ei blåmyr med stadig flere hinder i sjøen.

 

På en femårsperiode tidlig på 2000-tallet økte antall ansatte trenere med nær 40 prosent. Dette kommer på toppen av de omtrent 30.000 årlige årsverkene som legges ned med frivillig innsats. Slik norsk idrett er skrudd sammen lar det seg ikke gjøre å ansette seg vekk fra utfordringa med synkende oppslutning om dugnad og uegennyttig innsats. De ansatte kommer som et tilskudd.

Det er positivt hvis flere med den riktige kompetansen blir lønna for å ta unna arbeid som stjeler tida til blant annet foreldretrenere. Idretten nå er veldig forskjellig fra da min foreldregenerasjon hadde sine foreldre som trenere, særlig med tanke på alle systemer og registreringer alle må forholde seg til. Norske idrettslag har én hovedoppgave: De skal drive med idrett. Og da bør helst de som skal gi barn og unge (og voksne!) muligheten til å drive med nettopp idrett, gjøre det, og ikke alt mulig annet.

På ti år har norske idrettslag fått en økning fra 125 millioner til 367 millioner kroner for blant annet å styrke den frivillige innsatsen. Målt mot den summen, som fordeles på landets omtrent 12.000 idrettslag, blir tusenlappene vi henter inn på klissete tomgods beskjedne.

Når Rana FK velger å ansette en A-lagstrener, en sportslig leder og en daglig leder, er det helt i tråd med tall blant andre idrettsforsker Ørnulf Seippel har funnet; blant trenere og innen ledelse og administrasjon utføres mer arbeid som betalt arbeid. Mangel på frivillige, mangel på engasjement og tilgang på trenere og ledere, rangeres over den generelle mangelen på penger som hindringer for å gi idrettslagenes medlemmer et bedre tilbud.

Forskning gjort ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker på at ansatte i idretten i hovedsak er personer med videregående skole eller lavere utdanning.

 

Forskning gjort ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker på at ansatte i idretten i hovedsak er personer med videregående skole eller lavere utdanning. Drivende flinke folk, men i mindre grad med relevant idrettslig kompetanse til å møte en idrett og en frivillighet i stadig endring.

En naturlig parallell er organiseringen av Frivillighetssentralen, Termik og Home-Start Familiekontakten. Dette er organisasjoner som bidrar med viktig frivillig arbeid i tillegg til hva det offentlige stiller med. Felles for dem er at de ledes av en daglig leder som kanaliserer ut alt det flotte frivillige arbeidet som gjøres.

Ordet profesjonalisering burde kanskje hett noe annet. Det er skummelt og lett å forveksle med unødvendig topping og elitefokus. I bunn og grunn betyr profesjonalisering at en person har et arbeid, en profesjon. Hvis den profesjonen, arbeidet, gjør det enklere for dem som fortsatt stiller opp som frivillige, bør det ses på som vel anvendte penger.

Da jeg var guttespiller sjauet vi pakker med mel, og vaffel- og bollemiks på Bjølsen Valsemølle i Oslo. Den dugnaden fikk vi fordi en forelder jobba der. Jeg tror ikke lag etter oss fikk det samme tilbudet kort og godt fordi de ikke kjente noen der. Med en person tilknyttet idrettslaget og ikke bare vårt kull, kunne kontaktene inn i dugnadens vidunderlige verden blitt videreført i et system.

Som mann og tidvis avbildet i gøyal gul tskjorte er jeg sikkert avskrevet fra å ha to tanker i hodet samtidig. Likevel forsøker jeg.

 

Et system som fanger opp det alle på hver sin kant sitter og pusler med kan særlig gagne små klubber. Den nevnte forskningen fra ISF tyder nemlig på at «mindre klubber er tilbøyelige til å knytte folk til seg på løsere vilkår enn de store». I disse klubbene var tre fjerdedeler av dem som fikk økonomisk lønn for strevet, ikke ansatt. Det er altså en anseelig andel som får betalt uten å være ansatt, og kanskje kunne noe av alt de gjør heller vært samlet hos en profesjonell, en ansatt i en større stilling.

Som mann og tidvis avbildet i gøyal gul tskjorte er jeg sikkert avskrevet fra å ha to tanker i hodet samtidig. Likevel forsøker jeg. I det lange løp tror jeg nemlig at samfunnet og idretten er mer tjent med å profesjonalisere enkelte deler av driften av idrettslag, framfor å oppfordre til drikkfeldighet så tombokser blir lagenes hovedinntekt. Samtidig skal jeg stille stasjonsvogna til rådighet når det kreves og overleve noen dager med alkoholdunst i bilen, men ser med glede på at folk som kan lede, leder.

Vegard Anders Skorpen, journalist i Rana Blad

Kommentarer til denne saken