Uten å ta stilling for eller imot sammenslåing, er det legitimt å spørre om «folk flest» kan nok om konsekvensene ved et ja eller nei

Artikkelen er over 2 år gammel

I Ukeslutt tar Toril S. Alfsvåg for seg den ikke helt vellykkede kommunereformen.

DEL

UkesluttFristen for å melde om giftermål med andre kommuner gikk ut i går. Nordland er det fylket med flest kommuner. Her ligger det i skrivende stund an til å bli like mange som nå – 44 – også i framtida.

I Rana er innbyggerne positive til å slå seg sammen med Lurøy, og med unntak av Senterpartiet svarte kommunestyret i industribyen «ja» da spørsmålet om ekteskap kom opp. I mellomtida hadde partneren Lurøy fått svar fra innbyggerne sine, som ikke levnet tvil om hva de mener.

Dermed gjorde Lurøy det slutt med Rana, hevet forlovelsen og fortsetter som single.

Hemnes bestemte seg tidlig for å fortsette på egen kjøl, uten å gå veien om utredning. Det samme gjorde Nesna. Træna har vedtatt å stå alene. Rødøy sa nei til Bodø, samtidig som det kom klart til overflaten at en del av innbyggerne heller vil se mot Lurøy og Rana, enn Bodø. Mellom Lurøy og Rødøy er det dessuten en del uhensiktsmessige grenser som trolig vil bli justert.

Resultatet for kommunereformen til statsråd Jan Tore Sanner når fristen for første fase er ute, er cirka 40 færre kommuner i Norge. I tillegg ender trolig 40 ja-kommuner, som Rana og Bodø er eksempler på, opp alene fordi naboene ikke vil.

Kommunereformen ble igangsatt 3. juli 2014, og er et av de store politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering. Spørsmålet er om en reduksjon på rundt 40 av landets 428 kommuner er godt nok. I følge uttalelser fra statsråd Jan Tore Sanner til NRK, er dette antallet bedre enn ventet, mens NHO er skuffet og mener antallet er så lavt at det knapt fortjener å kalles en reform.

I Nordland bruker fylkesråd Tomas Norvoll ord som «fiasko» og leder i Nordland Ap, Bjørnar Skjæran, for øvrig fra Lurøy, nøler ikke med å kalle reformen «en flopp». I samtale med Rana Blad uttaler gruppeleder for Nordland Høyre i fylkestinget, Kai Henriksen, for øvrig fra Rana, at reformen i Nordland «har vært lite vellykket».

Selv om statsråd Jan Tore Sanner (H) overfor NRK har presisert at «tallet ikke er viktig», er han ikke er fornøyd med vårt fylke:

– I Nordland skjer det lite, og det burde ha skjedd mer. I Nordland er mange kommuner altfor små for de store oppgavene de har.

Til tross for at partiene synes å gi uttrykk for det motsatte, er det på Stortinget flertall for og stor vilje til, å endre kommunestrukturen i Norge. Arbeiderpartiet mener tida er overmoden, men vil ikke bruke tvang og hevder at lav oppslutning skyldes at regjeringas virkemidler smaker for mye av pisk og for lite av gulrøtter. Regjeringspartiene på sin side, hevder den økonomiske gevinsten de utlover til kommuner som frivillig slår seg sammen innen fristene som gis, er sjenerøs og bør motivere.

Lurøy blir hardest rammet av det nye inntektssystemet. I følge beregninger vil kommunen, som til nå har skikket sitt bo meget bra, tape opp mot ni millioner kroner årlig i inntekter fra staten. For Rana vil det nye inntektssystemet derimot bety 1,7 millioner kroner i økte inntekter. En sammenslåing av de to kommunene ville gitt en engangsutbetaling på 45 millioner kroner i gevinst.

Følelser og identitet spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Lokal demokrati og muligheten til medbestemmelse likeså. Frykten for å bli slukt av storebror skal heller ikke kimses av

For Bjørnar Skjæran, tidligere ordfører i Lurøy og nå leder i Nordland Ap, ble det tunga på vektskåla. Han var i utgangspunktet kritisk til sammenslåing, ikke minst på grunn av de store avstandene, men konsekvensene av det nye inntektssystemet fikk ham til å snu. Også dagens ordfører i Lurøy og rådmannen, godt kjent med kommunebudsjettene, anbefalte å si ja til Rana.

Følelser og identitet spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Lokal demokrati og muligheten til medbestemmelse likeså. Frykten for å bli slukt av storebror skal heller ikke kimses av. Dessuten liker «vi» ikke å bli pådyttet følelsen av at vi ikke er gode nok, at «noen sentralt fra» forteller oss at vi ikke leverer gode nok tjenester eller at vi ikke holder mål. Undersøkelser har bekreftet at det er mange fordeler med små kommuner, og noen steder er geografien selv grenser. Men det kan også bli for smått.

Målet med kommunereformen er i følge regjeringa «å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Derfor er kommunesammenslåinger et så sentralt element.

Uten å ta stilling for eller imot sammenslåing, er det legitimt å spørre om «folk flest» kan nok om konsekvensene ved et ja eller nei, til å få avgjørende makt i spørsmål som dette. Politikerne er valgt av folket til, på vegne av dem, å sette seg inn i saksområder og fatte beslutninger på bakgrunn av dokumenterte fakta. De er folkets tillitsvalgte, også når det gjelder upopulære avgjørelser. Når det er sagt, medvirkningen, medbestemmelsen og muligheten til å påvirke er avgjørende for å få legitimitet i prosessen.

Når det ikke skjer frivillig, dukker spørsmålet om tvang opp. Det er fylkesmennene som tar saken videre. Innen 1. oktober skal de levere sin rapport til Jan Tore Sanner. Mandatet deres er ganske fritt, og de kan innstille på sammenslåing, også der det er sagt nei. Stortingets behandling skjer neste år.

Så spørs det hvor tøffe de kan eller tør være rett før et valg.

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags