Vi ranværinger vil ikke lenger finne oss i at vi har en bekk full av gift midt i byen vår

Gjerde rundt sterkt forurenset elv, Mobekken

Gjerde rundt sterkt forurenset elv, Mobekken Foto:

Staten, og nå altså Elvestuen selv, har som ordfører Geir Waage (Ap) helt riktig påpeker et økonomisk og moralsk ansvar for å rydde opp for synder som Norsk Jernverk svarer for.

DEL

UkesluttMidt gjennom byen renner Mobekken. Den har siden i sommer vært inngjerdet. Dette fordi bekken er så forurenset at den er vurdert helseskadelig for mennesker, for eksempel dersom et barn skulle falle ut i bekken. Skulle det skje, er det fare for etseskader på ømfintlige slimhinner i øyne, svelg og munn. I tillegg til at bekken altså vurderes som helseskadelig, så tilfører den Ranfjorden store mengder miljøgifter.

Nylig måtte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) svare for utfordringene med Mobekken i Stortinget.

Det gjorde han på spørsmål fra Lars Haltbrekken i SV, som reiste spørsmål ved hva ministeren vil gjøre med saken. Både Haltbrekken og vi andre fikk vel strengt tatt akkurat et så omtrentlig og intetsigende svar fra ministeren som vi dessverre hadde forventet.

Når ministeren viser til at det tidligere gjaldt andre miljøkrav enn i dag og at forurensinga i Mobekken skyldes avrenning fra gamle deponier fra tidligere industrivirksomhet i Mo Industripark, samt stoffer fra tidligere gruvedrift og overvann fra tomteområder, så er dette noe vi i Rana har veldig god kjennskap til.

Når han følger opp med å påstå at det er vanskelig å si hvem som er ansvarlig for de ulike forurensningskildene, må det være lov å stille seg litt undrende til akkurat det. Det er nemlig ingen grunn til å motsi ministeren når han slår fast at den farlige avrenninga til Mobekken kommer fra tidligere industrivirksomhet i industriparken og fra tidligere gruvedrift. Dermed henger han bjella på forurensingskatta, og således peker han indirekte også på løsninga. For staten, og nå altså Elvestuen selv, har som ordfører Geir Waage (Ap) helt riktig påpeker et økonomisk og moralsk ansvar for å rydde opp for synder som Norsk Jernverk svarer for.

Forurensingsproblemene i Mobekken er på ingen måte av ny dato. Allerede tidlig på 2000-tallet påla Miljødirektoratet Mo Industripark å utføre flere tiltak for å bedre tilstanden i bekken, og tiltak ble gjennomført i 2001, 2002 og 2005. Samtidig ble det også igangsatt ei overvåking for å vurdere effekten av tiltakene.

– Formålet med tiltakene var å sikre at man vasket ut minst mulig forurensning til Mobekken. Dette var dyre og tidkrevende tiltak, som miljømyndighetene antok ville ha en effekt på tilstanden. Tiltakene har imidlertid ikke hatt den ønskede effekten, fastslår nå Elvestuen og her må jeg gi ham fullstendig rett. For når en bekk som renner gjennom Nord-Norges tredje største by, er så farlig at den må gjerdes inn er det åpenbart at den ønskede effekten ikke er oppnådd.

Rana Blad brakte allerede i januar nyheten om at den åpne delen av Mobekken altså utgjør en så stor helserisiko at den måtte gjerdes inn.

– Vi er pålagt dette av direktoratet og da vil vi gjøre det, sa eiendomssjef Arne Westgård og adm.dir. i MIP, Arve Ulriksen til oss da.

I juni kom dermed et 450 meter langt og to meter høyt flettverksgjerde mellom Mobekken og bebyggelsen på plass.

– Gjerdet settes opp på grunn av høy pH. Arbeidet med tiltaksplanen er en større og komplisert oppgave, som vi jobber med. Det dreier seg om å finne og analysere kildene og se hva som kan gjøres. Men det er også mye som kommer fra naturen og fjellene rundt her. Vi skal gjøre vårt beste. Det er realistisk å redusere utslippene, men å tro at Mobekken vil kunne bli helt rein, er vanskelig å se for seg, var beskjeden fra MIP-representantene.

Det er imidlertid et rimelig stort sprang mellom «helt rein» og en bekk så forurenset at en tenker med skrekk på hva konsekvensene vil bli om et barn plumper uti!

Miljødirektoratet vurderer nå hvilke tiltak de skal pålegge de ulike aktørene i Mo Industripark for å forbedre miljøtilstanden i Mobekken. Denne vurderinga bør direktoratet gjøre raskt, og fristen for å gjennomføre nødvendige tiltak bør være kort.

Og regninga for dette må sendes dit den naturlig hører hjemme – til Staten. For hovedregelen om at forurenser skal betale, må også gjelde for Staten, selv om det er gamle synder vi her snakker om. Synder som 30 år etter at Norsk Jernverk ble nedlagt, gjør at vi har en helseskadelig bekk midt i byen, og en bekk som fortsatt fører mengder med miljøgifter ut i Ranfjorden.

Representanter fra Mo Industripark må mer enn gjerne tar turen til kommunestyret for å orientere om forurensingssituasjonen i Mobekken. På stående fot er det imidlertid litt vanskelig å se hva som umiddelbart vil komme ut av dette. Mer hensiktsmessig vil det forhåpentligvis være at ordfører Geir Waage møter ministeren og ikke bare snakker om problemet, men også kommer med klare krav om ei snarlig løsning. For vi ranværinger vil ikke lenger finne oss i at vi har en bekk full av gift midt i byen vår.

Marit Ulriksen, sjefredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags