Altså, hva er det egentlig vi holder på med? Hva er det slags debattklima vi har skapt?

Rana kommune. Det nye kommunestyret er konstituert med Geir Waage og Anita Sollie i spissen.

Rana kommune. Det nye kommunestyret er konstituert med Geir Waage og Anita Sollie i spissen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Vi må for (sett inn nordnorsk kraftuttrykk) skjerpe oss. Seriøst. Vi vet hvordan det bør være. Vi vet hvordan vi selv ønsker å bli møtt. Det er ikke noe å snakke om. Det er bare å skjerpe seg. Nå, skriver nyhetsredaktør Kenneth J. Gabrielsen i Ukeslutt.

DEL

Ukeslutt Det var en debatt av den nydelige, lokaldemokratiske sorten. En debatt der alle egentlig var helt enige, men likevel en god mulighet til å innta talerstolen for å diskutere noen prinsipielle spissfindigheter. Det endte etter litt fram og tilbake i et enstemmig vedtak. Det første det nye kommunestyret i Rana gjorde. Ja, rent bortsett fra å velge ordfører, varaordfører og en del andre mer eller mindre viktige posisjoner.

Dermed sier de i Rana kommune nei til hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep. De sier ja til saklige debatter med god meningsbryting og argumentasjon. De forventer at politikere og andre tillitsvalgte selv er rollemodeller i diskusjoner og debatter.

Vedtaket kom etter en interpellasjon om godt ytringsklima lagt fram av Arbeiderpartiets Elin Dahlseng Eide. Trakassering og hets av enkeltmennesker på nett øker ifølge henne, og fører til at mange politikere ikke tør å uttale seg om enkelte saker - fordi de frykter det som venter i kommentarfelt og innbokser etterpå. Det går kanskje spesielt ut over kvinner og unge mennesker. «Det har derfor også blitt et demokratisk problem» sa Eide.

– Mange er redde for å ytre seg fordi de vet at hatet kommer, sa Carina Hoff-Johansen til vår avis 20. september, da vi laget en reportasje om temaet. Hoff-Johansen er 25 år gammel og fersk kommunestyrepolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var en av flere unge politikere vi ønsket å snakke med i sakens anledning. Betegnende nok ville mange ikke stille opp - rett og slett fordi de ikke ville utsette seg selv for reaksjonene de visste ville komme.

Altså, hva er det egentlig vi holder på med? Hva er det slags klima vi har skapt?

Samme artikkel fortalte om en Ipsos-undersøkelse fra i år som viser at over halvparten av Norges lokalpolitikere har unnlatt å engasjere uttale seg i politiske saker på grunn av hat i sosiale medier. Samme undersøkelse avdekket at litt under halvparten av lokalpolitikere i Norge har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler.

«Et-eller-annet-navn, vi må snakke sammen». Slik startet gjerne kommentarartikler for noen år siden, og noen etterlevninger kan vi kanskje ennå se innimellom - lenge etter at innledningen mistet sin kraft. Men her hjelper det ikke å snakke sammmen. Vi må for (sett inn nordnorsk kraftuttrykk) skjerpe oss. Seriøst. Vi vet hvordan det bør være. Vi vet hvordan vi selv ønsker å bli møtt. Det er ikke noe å snakke om. Det er bare å skjerpe seg. Nå.

«Kan det være nødvendig å være så sint? Må man være det? Må man skjenne så lenge før det har blitt nok? Hva godt kan bli av det? Kan det være nødvendig å rope så fælt? Så spesielle ord?» sang Racer (også kjent som DumDum Boys) en gang på midten av 1990-tallet. Det vil si, Knutsen og Ludvigsen hadde allerede sunget det samme et tiår før, og Knutsen og Ludvigsen burde vært pensum på skolen, det. For det er ikke nødvendig å bli så sint. Det er ikke nødvendig å klaske neven i bordet så koppene flyr. Om det er aldri så mange urettferdige ting og bedrøvelig vær.

Våre kommunestyrepolitikere roser hverandre for debatten de fører, for evnen til å skille sak og person, for kaffekoppen de kan ta etter en frisk diskusjon i salen. «Jeg mener jeg stort sett har blitt behandlet pent av kollegene mine i politikken, det jeg har fått har stort sett vært som fortjent», som Rødts Alf Helge Straumfors sa det. Sps Stig Bjarne Haugen og Aps Peter Eide Walseth mente støttespillere og «heiagjenger» derimot kan ta den litt lenger. «Jeg tror at vi kanskje bør ta et større ansvar for egne heiagjenger» sa Walseth.

For kopper flyr stadig i sosiale medier. Det har vi sett i skolesaken og vi ser det til de grader nå i vindmøllesaken. Hvis man er så sikker på at man sitter på den hele og fulle sannhet, skulle man tro argumentene holdt uten den ene idiotforklaringen etter den andre konspirasjonsteorien. Det må være lov å være uenig. Men vi skal vise hverandre respekt. Vi skal skjerpe oss.

«Stakkars unger. Hvor er barnevernet når man trenger dem?» Det var en av de første kommentarene på Facebook da Rana No skrev om de to 18-åringene Maja Røssvoll og Julie Bang som representerte Rødt i kommunestyremøtet. Jeg skjønner at det «bare» var et mislykket forsøk på humor. Det var omtrent like artig som den gangen jeg skrev at det burde være skuddpremie på Runar Berg. Cirka ingen lo og jeg ble utestengt fra VGs debattsider.

Jeg har skjerpet meg. Nå er det din tur. Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Akkurat nå lurer jeg på om vi får litt bedre politikere enn vi fortjener.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken