Når barn blir tatt kvelertak på, da må alle si fra at nok er nok, og det må sies fra i klartekst

Ordfører i Klepp kommune, Ane Mari Braut Nese.
Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix

Ordfører i Klepp kommune, Ane Mari Braut Nese. Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix Foto:

At politikere og andre toneangivede personer tilsynelatende ikke skjønner hva slags holdninger og debattklima de legitimerer gjennom bare «å ta avstand fra» eller «ikke bruker de ordene selv», er bekymringsfullt, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

DEL

UkesluttRusken-aksjonen er sparket i gang. Startskuddet for aksjonen gikk på Youngstorget tirsdag morgen. Statsminister Erna Solberg og youtuber Dennis Vareide var blant dem som holdt appeller.

Rusken arrangeres for første gang av folkebevegelsen mot netthat, No Hate. 30 organisasjoner fra alle deler av norsk samfunns- og næringsliv deltar i mobiliseringen. Amnesty International, Redd Barna, WWF, Røde Kors, Kripos er blant organisasjonene som deltar.

– Det har skjedd noe med nettet, virkemiddelet som kunne bidratt til demokrati, ytringsfrihet og økt forståelse. Det har blitt litt råttent, sa statsministeren, og det er lett å gi henne rett i det.

Det er flere enn landets fremste folkevalgte som nå er bekymra over at den grove sjikanen mange utsettes for, fører til at stemmer som Norge trenger i den offentlige debatten blir kneblet.

Ikke for at de ikke kommer til ordet, men rett og slett for at de ikke gidder å utsette seg selv, og sine nærmeste, for sjikane, løgnaktige påstander, helt hinsides stygge karakteristikker og direkte trusler.

Ei som har stått i stormen som lokalpolitiker er Hilde Birgitte Rønningsen (SV). Når hun forteller at hun i forbindelse med skolesaken har blitt kalt nazist, og at hun på grunn av stygge kommentarer har valgt å holde seg mer for seg selv, har hennes politiske virke fått noen konsekvenser som er tøffe. Å være fundamentalt uenig i vedtak som blir gjort er selvsagt helt greit. Det legitimerer derimot ikke hets og mobbing. Av noen.

Selv om tonen på nettet har hardnet til, er det heldigvis ikke ofte vi ser slike utslag som det vi fikk kjennskap til tidligere denne uka, da en gråtkvalt Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H) fortalte hva hun har vært utsatt for siden i høst.

Det hele toppet seg da sønnen hennes, som er skolelev, ble slengt i veggen og tatt kvelertak på. Fordi mammaen hans går inn for samferdselspakken på Nord-Jæren, noe som betyr mer bompenger. Den som ikke lot seg berøre av det de hørte Braut Nese fortelle i kommunestyret, har et hjerte av stein.

Her tyr noen til vold mot et barn for at en er uenig i ei politisk beslutning. Dette skjer her i opplyste og demokratiske Norge, hvor hets mot politikere og andre har fått florere så lenge og så fritt, at dette blir resultatet. Jeg regner med det er flere enn jeg som er rystet.

Slike handlinger oppstår selvsagt ikke i et vakum. Jeg tviler ikke på at talsmannen for bompengemotstanderne oppriktig mener det når han sier han tar avstand fra voldsbruken mot ordførerens sønn. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende, og i tillegg totalt uakseptabelt.

Likevel kan jeg ikke fri meg for å tenke at dette er en enkel måte å fraskrive seg alt ansvar på.

I så måte er han i godt selskap med statsministeren som litt ironisk står i bresjen for Rusken-aksjonen. Samtidig som Solberg altså fronter denne aksjonen, er standardsvaret hennes hver gang noen av hennes egne statsråder formulerer seg på en måte som er langt over streken, at hun selv ikke ville brukt de ordene. Statsminsteren burde gitt disse en smekk både på lanken og på munnen, og ikke vært så unnvikende som hun faktisk er.

At politikere og andre toneangivede personer tilsynelatende ikke skjønner hva slags holdninger og debattklima de legitimerer gjennom bare «å ta avstand fra» eller «ikke bruker de ordene selv», er bekymringsfullt. Det holder nemlig ikke lenger. Ikke når barn blir tatt kvelertak på. Da må alle si fra at nok er nok, og det må sies fra i klartekst.

Tidligere i vinter gjennomførte KS en undersøkelse som 1.700 lokalpolitikere fra hele landet deltok i. Undersøkelsen viste i hvilket omfang lokalpolitikere i Norge mottar trusler og hatefulle ytringer, og hva dette fører med seg. Mer enn fire av ti har opplevd å bli enten truet eller har fått hatefulle ytringer. Fire av ti!

At hat og trusler mot folkevalgte øker, er et demokratisk problem som må tas på alvor. Offentlige personer og politikere skal selvsagt tåle kritikk, men når mange vegrer seg fra å delta i samfunnsdebatten fordi hetsen og sjikanen brer om seg, er noe riv ruskende galt.

I den samme KS-undersøkelsen svarer om lag halvparten at de vurderer ikke å stille til valg igjen. Folkevalgte velges blant folket, og representerer folket. Når så mange som halvparten av dem som i dag gjør en innsats på vegne av oss alle, vurderer å kaste inn håndkleet, kan en jo undres hvem det er som skal inn å ta deres plass i kommunestyrer, i fylkesting og på Løvebakken.

De som roper høyest? De som spyr ut edder og galle på nett? De som skremmer andre til taushet? De som ramponerer biler? De som tar kvelertak på unger?

Det ville føltes litt råttent, ville det ikke?

Marit Ulriksen, sjefredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags