Nordlandsveien er gata som ei stund skulle bli park, og som nå kan ende opp som torg. Et omstridt sådant, og som det er vanskelig å skjønne hva vi egentlig skal med.

Rett nok lanserte noen studenter ideen om å stenge Nordlandsveien for å etablere en park, da de for fire år siden leverte en masteroppgave for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ideen har Rana kommune vurdert, men ikke prioritert før nå når den mener at det er behov for ei mer helhetlig tilnærming til denne delen av byen. Og det som utløser dette behovet, er vedtaket om å bygge Rana ungdomsskole.

At naboer, som bor tett inntil det som kan bli en park, bejubler planene og ikke har noen innsigelser å komme med, overrasker ingen. Uansett hvor en bor, ville vel svaret blitt det samme hvis valget sto mellom å ha ei gate eller en park rett på dørstokken. I saksutredninga står å lese at det er et overordna mål om at stengning av Nordlandsveien ikke skal medføre økt trafikk på lokalveinettet ved og rundt Mo ungdomsskole og i sentrum for øvrig.

 

Sannsynligheta for at trafikken i andre sentrumsnære gater øker er stor, for bilene blir jo ikke borte. Og mens naboene i Nordlandsveien naturlig nok synes det er en god idé å stenge veien, protesterer de som bor i andre sentrumsnære gater for de ser nok helt rett for seg, at trafikken forskyves til deres dørstokker. Det er nærliggende å tro det særlig gjennom Lars Meyers gate, hvor mange ungdomsskoleelever skal ferdes, vil bli økt trafikk.

Det er for øvrig ikke mangel på park og grøntområder i nærheten av Rana ungdomsskole eller de nye studentboligene i Kaialundveien. Talvikparken er stor, og vil nok kunne betjene parkbehovet til langt de fleste elever og studenter – og sentrumsbeboere.

Framkommelighet for bilene er «taperen» ved stengning av Nordlandsveien, står det også å lese. Det stemmer, men det er vel strengt tatt framkommeligheta til de som sitter i bilene som blir vanskeliggjort. Kommunen er altså i ferd med å gjøre det mer trøblete for folk å komme seg til sentrum, et sentrum som kommunen selv har som uttalt mål, skal bli mer levende. Vel, sentrum blir ikke mer levende ved å legge hindre i veien for ferdsel dit.

Å skulle anlegge nye parker og torg, når en ikke klarer å oppgradere, ferdigstille og vedlikeholde de vi allerede har, er ei heller merkelig prioritering

 

Det har fra kommunen si side blitt argumentert med at det i Nordlandsparken, som nå over natta altså er blitt omdøpt til et torg, vil kunne tilrettelegges blant anna for små kafeer og uterestauranter.

Det er ei fin innstilling, men jeg tillater meg å antyde at det er ei vel optimistisk, for ikke si urealistisk innstilling. Jeg har vanskelig å se for meg at folk vil strømme til et torg i Nordlandsveien for å ta seg ei utepils på en godværsdag. Ikke fordi ranværingene ikke er glade i sol og øl, men av den enkle grunn at jeg tror det skal holde hardt å finne noen som er villige til å investere for å drive slike etablissement.

De senere åra er det brukt betydelige summer på å oppgradere sjøfronten vår til et praktfullt område. Dit valfarter nå folk, og de fleste av dem rusler også gjennom pittoreske Moholmen. Det til tross, finnes det ingen tiltalende serveringstilbud langs sjøkanten eller i området. Det tenker jeg er av den enkle grunn at ingen så langt har funnet det regningssvarende å etablere et slikt tilbud.

En må gjerne ha som overordna mål at ranværingene skal drikke utepils, men jeg tror jeg har de fleste med meg når jeg sier at det vil ranværingene mye heller gjøre på strandpromenaden enn på et torg i Nordlandsveien.

 

For noen år tilbake ble O.T. Olsens gate lagt om, og kommunen brukte flere titalls millioner kroner for å sikre et helhetlig gågatesystem ut til Havmannen og en sammenhengende Jernbanepark. Mye pent kan sikkert sies om Jernbaneparken, men betongklossene og den gamle asfalten som fortsatt ligger i parken, vitner ikke akkurat om at parkoppgradering er noe som er prioritert i kommunen. Og her snakker vi om en park midt i sentrum. Å skulle anlegge nye parker og torg, når en ikke klarer å oppgradere, ferdigstille og vedlikeholde de vi allerede har, er ei heller merkelig prioritering.

Det er også ei merkelig holdning som kommer til uttrykk fra kommuneadministrasjonen, når den glatt velger å overse de sterke innsigelsene og protestene som kommer fra næringslivet.

Les også

Jeg vil også ha en park i gata mi

 

Blant anna frykter Bunnpris på Langmoheia for sitt eksistensgrunnlag hvis Nordlandsveien stenges. Dette avfeies med at deres ønske om utvida kundegrunnlag ikke kan tillegges vekt når overordna trafikkløsninger skal fastlegges.

 

Og det er i grunnen her hele problemet ligger: Ideen om å stenge Nordlandsveien kommer litt ut av det blå, og det er særdeles problematisk å få øye på det overordna målet her. Derfor er det betimelig å stille spørsmål ved beveggrunnen for å stenge gata nå.

Det kan ikke være slik at det er en masteroppgave eller et skolevedtak som skal være utslagsgivende for utviklinga og utforminga av byen vår.

Sjefredaktør Marit Ulriksen