Med verv i politikken følger muligheten til å påvirke. Med innflytelse følger makt og muligheten til å utrette noe. Det burde være attraktivt

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ukeslutt 

Denne uka møtte jeg elleve unge, noen litt eldre, politikere. Engasjerte, upolerte og kamplystne. Levende opptatt av å utvikle samfunnet vi lever i, lovte de kanskje i overkant mye, men viljen skal ingen tvile på. Det var befriende å høre på dem; kunnskapsrike, slagferdige, poengterte, kjappe til å ta poengene og ordet.

– Det er ikke en selvfølge at folk orker å drive med politikk, og legge ned masse tid, arbeid og fritid for noe de tror på. Gi dem en applaus, sa ordstyreren før han slapp debatten løs på Polarsirkelen videregående skole.

Han har rett, det er ingen selvfølge, men i et demokrati er vi avhengig av folk som bryr seg.

Jeg har aldri vært aktiv i et politisk parti, men jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg har gått gradene i speideren, som ga meg min første ledererfaring. Jeg er gammel nok til å vite at er mange – kvinner og menn – som har kjempet for å komme dit vi er i dag. I mange år var jeg aktiv i Amnesty International. Det gir mening til livet å bidra til endring, å oppleve at innsats nytter.

Denne uka rettet Venstre-topp Ida Gudding Johnsen søkelyset mot folks manglende engasjement for partipolitikk i NRK Nordland. Hun mener det kan bli et demokratisk problem.

– Det er overraskende lett å få verv i politikken. Jeg tror ikke folk er klar over hvor lett det er. Det er ikke et godt tegn, det betyr at det er veldig få som er engasjert. Mange er engasjert i enkeltsaker, men ikke i partipolitikk, som er fundamentet for demokratiet vårt, sier Gudding Johnsen til NRK Nordland.

Rapporten «Dette er Norge 2017» som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet, bekrefter at interessen for partipolitikk er redusert:

«Andelen som er medlemmer av et politisk parti, synker. Fra 1983 til 2014 ble andelen mer enn halvert – fra 17 til 7 prosent».

I seg selv trenger det ikke være negativt at terskelen for å komme inn i politikken er lav. Men Nordland Venstres Ida Gudding Johnsen løfter fram et vesentlig poeng. Med verv i politikken følger muligheten til å påvirke. Med innflytelse følger makt og muligheten til å utrette noe.

Det burde være attraktivt.

For deg og meg, for samfunnet, for nasjonen Norge, for demokratiet. De personene vi gir tillit til å gjøre valg på våre vegne, bør være våre beste menn og kvinner. Gode, løsningsorienterte mennesker med hjerte på rett plass og evne til å utøve skjønn. Med mot, kunnskap og erfaring nok til å prioritere, sette strek og handle – også når det er vanskelig og upopulært.

Om vi – folket – vil ha dem i viktige posisjoner avgjør vi i valg.

Motstand og kritikk mot ekstreme holdninger må komme i det åpne rom

Men det er ingen selvfølge, verken at folk skal orke å stå på for fellesskapet, eller demokratiet.

Når presidenten i «the land of the free», stadig går til angrep på pressen og, jeg hadde nær sagt hele verden, fordi ting ikke er slik han vil ha det.

Når høyreekstreme marsjerer gjennom byer i Norge uten å bry seg om de har lov eller ikke.

Når en norsk statsråd mener at terrorangrepene i Europa de siste månedene gir ryggdekning for å utfordre ei gruppes menneskerettigheter, denne gangen er det asylsøkere.

Når debatten om norske verdier får sterk kuling i kastene og den kristne kulturarven framholdes som selve fundamentet for nasjonen med vafler, brunost, barne-tv og dusjing etter svømming og gym som reisverk.

Når den virkelige trusselen mot norske verdier ifølge innvandring og integreringsminister Sylvi Lystad, er innvandring.

Da er vi i ferd med å miste viktige norske verdier som solidaritet, nestekjærlighet, tillit, brubygger og menneskerettigheter.

Eller som 19-åringen kommenterte; nå mister vel Norge sin troverdighet som fredsmegler?

Motstand og kritikk mot ekstreme holdninger må komme i det åpne rom. Av oss alle, men vi behøver også oppegående engasjerte mennesker som påtar seg oppgava på vegne av oss alle til å stå opp for demokratiet. Eller for å si som Arnulf Øverland, som hundre år etter sin død er like aktuell: «Du må ikke sove, du må ikke sove. Du må ikke tro at du bare har drømt».

Vi trenger stadig nye stemmer. Ungdom som kaster seg med glød inn i politikken med mål å bygge et bedre samfunn, er gull verdt uansett om de ser ulike veier til målet. De vil noe, de står opp for noe, de står på for oss og forhåpentlig vil de trygge demokratiet og menneskerettighetene. Nordahl Grieg skriver så treffsikkert Til ungdommen: «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd».

I Amnestygruppa jeg var medlem i, skrev vi brev til myndighetene i landet samvittighetsfangen «vår» ble holdt fengslet. Hver av oss, et brev i uka, gjennom flere år. Plutselig kom beskjeden; han var fri!

Det nytter å delta.

Mandag er det skolevalg ved Polarsirkelen videregående. Å bruke stemmen er å engasjere seg. Lar du være, gir du stemmen din til den du liker minst.

Toril S. Alfsvåg, nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags