Når vi i Rana Blad velger å skrive mange næringslivs- og boligsaker, streame og lage bildeserier, er det selvsagt ikke tilfeldig

Artikkelen er over 1 år gammel

Abonnentene våre rekrutteres digitalt, og derfor legger vi altså mye ressurser i å lage innhold som vi vet treffer, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

DEL

UkesluttAbonnenten hevdet hardnakket at saken han refererte til ikke hadde vært dekket, og forlangte ei forklaring. Jeg på mi side kunne vitterlig vise til at arrangementet han etterlyste hadde vært behørig dekket, ikke bare med en sak, men med streaming og bildeserie, og sågar video i opptak.

Det ble nokså raskt klart at her snakket vi forbi hverandre, og at begge hadde rett.

Saken hadde vært i avisa, men ikke i papiravisa. Og i abonnentens verden hadde vi derfor ikke dekket arrangementet, selv om vi altså hadde brukt store ressurser på å gjøre nettopp det.

Rana Blad er i dag så uendelig mye mer enn papirutgavene som blir levert i postkassa til folk fire ganger i uka.

Vi som jobber i redaksjonen har lenge hatt det digitale i ryggmargen, og vi jobber etter regelen at alt skal publiseres digitalt først. Våre digitale flater er våre viktigste flater, og i papirutgavene står på langt nær alt det som vi publiserer på nett.

Vi har over lang tid oppfordret våre abonnenter til å aktivere sitt digitale abonnement, for gjør de ikke det, går de rett og slett glipp av utrolig mye; saker, videoer, leserinnlegg, bildeserier og video for å nevne noe.

I fjor på denne tida sto vi midt oppe i forberedelsene til frekvenskuttet som innebar at vi sluttet å gi ut papiravis på tirsdager og lørdager. Rana Blad var en av de aller første dagsavisene i Norge som tok dette grepet, og det var spennende å gå opp denne løypa som en av de første.

Ikke uventa fikk vi litt kjeft fra abonnentene våre, men i det store og hele gikk dette nokså smertefritt. Kjeften vi fikk, tok vi i beste mening, og som et uttrykk for at folk som er glade i lokalavisa si kom til å savne den i papirform de to ukedagene vi kutta ut.

At vi, og alle andre mediehus, blir mer digitale er et svar på endra brukervaner. Når leserne våre i stadig større grad flytter seg over i en digital verden og følgelig også konsumerer flere nyheter digitalt, sier det seg selv at vi må følge etter. Skal Rana Blad overleve i framtida må vi levere digitalt.

Det er bare reklame i Rana Blad, er en påstand jeg med jevne mellomrom ser blir slengt ut i ulike fora på sosiale medier.

Det er en påstand som er like tøvete som den er usann. Faktum er at jeg som sjefredaktør, og faktisk også dere som lesere, burde ønske mer reklame. Da hadde vi kunnet gi dere et enda bedre produkt.

De siste fire åra har norske mediehus mista 3,2 milliarder reklamekroner til giganter som Google og Facebook. 3,2 milliarder, det er ikke akkurat lommerusk vi snakker om.

I 2014 hadde vi i Rana Blad drøye 61 millioner kroner i inntekter, i fjor så vidt 49 millioner kroner.

Å miste inntekter i en slik størrelsesorden bare på få år, byr selvsagt på noen utfordringer. Og disse utfordringene møter vi blant annet ved å ta betydelige grep når det gjelder produksjonen vår.

Ved årsskiftet flytta vi trykkinga av Rana Blad fra Mosjøen til Bodø, vi har ikke lenger egendistribusjon av avisa, vi har lagt om til tidlig deadline på papiravisa og vi har altså kutta to av seks papirutgivelser, noe det selvsagt var mange penger å spare på, for trykk og distribusjon innebærer store kostnader for et mediehus.

Når utenlandske aktører får hånd om milliarder av annonsekroner, så påvirkes selvsagt norske mediehus av dette.

Her ligger også årsaken til at det er blitt 20 prosent færre norske journalister de siste fire åra. Vi i Rana Blad har heller ikke sluppet unna kutt, og her teller redaksjonen i dag 15 personer, inkludert redaktører, frontredigerere og deskpersonale.

For bare få år siden talte redaksjonen fem flere journalister. Det sier seg selv at vi da rakk å dekke flere saker enn i dag. Med så mange færre redaksjonelt ansatte, er vi nødt til å prioritere på en måte som vi vet treffer leserne våre.

I dagens digitale tidsalder har vi analyseverktøy som forteller oss presist hvilke saksområder som utløser mye lesing, lang lesetid og ikke minst rekruttering av nye abonnementer.

Annonseinntektene vil fortsette å falle framover, og nå står betalende abonnenter for ikke langt unna to tredeler av inntektene våre. Abonnentene våre rekrutteres digitalt, og derfor legger vi altså mye ressurser i å lage innhold som vi vet treffer.

Så når vi velger å skrive mange næringslivs- og boligsaker, streame, lage bildeserier og legge ut video i opptak fra forskjellige arrangement, er det selvsagt ikke tilfeldig.

Tilfeldig er det heller ikke at vi presenterer flere saker på nett enn i papiravis. Så vil du ha med deg alt vi har å by på, må du rett og slett logge deg på. For ting er i avisa selv om det ikke er i papiravisa.

Sjefredaktør Marit Ulriksen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags