Jeg tillater meg å være undrende til at man venter et år, og kanskje setter millionbeløp på spill

Bjørn Audun Risøy under presentasjonen av FK Mo i Rana.

Bjørn Audun Risøy under presentasjonen av FK Mo i Rana. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

UKESLUTT Onsdag ble fotballen i IL Stålkameratene og Mo IL slått sammen. En debatt med høy temperatur fikk sitt vedtak. Det ble alternativ B, som betyr at barn og ungdom samles i ny klubb allerede på stiftelsesmøtet mandag, mens seniorfotballen går sammen etter kommende sesong.

Det må være klart at alternativ B ikke er et nederlag for dem som er for sammenslåing. Men jeg tillater meg å være undrende til at man venter et år, og kanskje setter flere 100.000 kroner, til og med millionbeløp på spill, for å vente en sesong. Men viktigst av alt, klubbene er slått sammen. Vedtaket bør respekteres av samtlige, og tankene må rettes framover. Man må beholde den optimismen som samarbeidet vil gi for folk flest - fra de minste spillerne til dem som skal se kampene fra tribunen.

Mo IL og Stålkams A-lag lever på lånt tid ett år til. Det året kommer til å bli meget viktig. Et år fra eller til betyr lite i den store sammenhengen, og derfor håper jeg at de mange som gikk for alternativ A, full sammenslåing med en gang, raskt legger skuffelsen bak seg.

På vår direktesending fra de paralelle årsmøtene på Meyergården ble Mo IL-leder Sturle Valla oppringt fra Stålkam mens han var på direkten. Det håper og tror jeg er et tegn på at de to lagene samler tankene framover mot det som blir viktigst for seniorfotballen kommende år - å berge et lag i 3. divisjon.

Jeg er ikke redd for barne- og ungdomsfotballen, der er det stort flertall i begge leire for sammenslåing, og der er entusiasmen stor.

Et år fra eller til betyr lite i den store sammenhengen, og derfor håper jeg at de mange som gikk for alternativ A, full sammenslåing med en gang, raskt legger skuffelsen bak seg

Seniorfotballen er i imidlertid den som må ta det største ansvaret for at 2018 ikke gir den nye klubben et mye dårligere utgangspunkt enn det den ville fått med sammenslåing nå. Da tenker jeg ikke først og fremst divisjonstatus, men vedtaket setter store sponsorinntekter på spill. Blant annet var MIP, som la 600.000 kroner årlig på bordet dagen før avstemning, klar på at de midlene kun gjelder for alternativ A. Det er kostnaden av å ansette en daglig leder eller trener på full tid, for å sette det i et klart perspektiv over hvor viktig de pengene er.

Flere andre i næringslivet har også signalisert at de totalt cirka fire millionene hvert år i fem år som prosjektgruppa har samlet inn, kun gjelder ved alternativ A.

Det er her seniorfotballens rolle blir særdeles viktig. Det er den som er synlig i media. Det er den som samler flest folk på kampene. Det er den som diskuteres av innbyggere som både går og ikke går på kampene, og blant næringslivstoppene som har gitt Mo IL og Stålkam et tilbud - ikke en trussel som noen har framstilt det i dagene før avstemningen.

Flere spillere har signalisert at de vil gi seg eller flytte for å finne en ny klubb, om det ikke blir sammenslåing. Flere av spillerne er veldig skuffet over valgresultatet, det er spillere som blir helt vesentlig for å få til et godt 3. divisjonslag i Rana ganske fort, og 2. divisjon på litt lengre sikt. Jeg tør å nevne Kim André Råde, Niklas Bakksjø og Alexander Iversen som forhåpentligvis vil være nøkkelspillere i den nye klubben til langt inn på 2020-tallet. De har alle vært soleklare på at de er for sammenslåing.

Jeg håper at trenere, ledere og spillergruppene i begge klubbene setter seg ned sammen og finner en god løsning, og overser om de spiller i gult eller brunt akkurat i 2018. De må vise at de er sammen i en ny klubb allerede nå, og ta ansvar for at man gjør sitt aller beste for å berge laget i 3. divisjon.

Det kan gjøres gjennom allerede i god tid før seriestart å samle de beste fra begge klubber i Stålkam slik at de vil ha en solid sportslig kvalitet til å klare seg bra i 2018. Mo IL var bare noen få poeng fra 3. plass, men rykket ned. Det viser at det ikke er umulig å klare seg greit i 3. divisjon sportslig.

Det verste som kan skje er at klubbene ikke blir enige, at kranglingen om spilleroverganger og rivaliseringen fortsetter. Det vil garantert næringslivet bite seg merke i

Et annet alternativ er at begge lagene blir enige om at man samler de beste kreftene i den klubben som i sommer ligger best an til å berge nyklubben 3. divisjonsstatus, om det er gjennom opprykk for Mo IL eller at Stålkam berger plassen. For den sportslige utviklingen er det helt klart best at flest mulig av dem som skal utgjøre FK Mo i Rana fra 2019 får mest mulig erfaring fra 3. divisjon i 2018.

Det verste som kan skje er at klubbene ikke blir enige, at kranglingen om spilleroverganger og rivaliseringen fortsetter. Det vil garantert næringslivet bite seg merke i, og det vil gjøre dem lunkne til å støtte FK Mo i Rana.

Klarer stålkam og Mo IL allerede fra i dag å vise helt tydelig at de er slått sammen, og gjør et ærlig forsøk på å berge laget i 3. divisjon med full enighet, både håper og tror jeg at næringslivet går inn med de midlene de har lovet. Det kan nok også gjøre det lettere for lagene å klarer seg gjennom det som trolig blir en meget tøff sesong økonomisk i 2018.

Oppfordringen er sparket videre. Jeg håper det blir full mobilisering blant spillere, trenere, ledere, næringsliv og publikum til at vi allerede i 2018 får se god fotball i 3. divisjon. Riktignok i gule drakter en sesong til, men det må alle klare å takle. Demokratiet har valgt at de uansett skal slå seg sammen.

Alternativet er fort at hele FK Mo i Rana får en meget trang fødsel, og da er man fort like langt - eller kort om man vil.

Gøran O. Pedersen

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken