UKESLUTT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Se for deg følgende: En venninnegjeng er på jentetur i en storby. Gjennom dagen har de shoppet, lunsjet, sikkert sladret litt og garantert drukket opptil flere flasker prosecco
Utpå kveldinga, godt etter midnatt, går ei av dem ut et nødvendig ærend og da kommer ei av de andre på den geniale ideen å tjuvlåne mobiltelefonen hennes for å sende av gårde følgende sms: Vi har lyst på kuken din.
Sms-en sendes til partileder Jonas Gahr Støre og avsenderen er Hadja Tajik. Eller kanskje ikke. For kanskje er det Anniken Huitfeldt, eller Åsunn Lyngedal, eller muligens er det Anette Trettebergstuen eller Marianne Marthinsen som sender sms-en? Ja det kan godt være at det er Kjersti Stenseng eller Jette Christensen som ikke klarer la være å la fingrene fly over telefontastene.
Og i et anfall av beleilig kollektiv hukommelsessvikt, er det ingen av dem som kan huske hvem som egentlig knatret i vei på telefonen.
I et anfall av beleilig kollektiv hukommelsessvikt, er det ingen av dem som kan huske hvem som egentlig knatret i vei på telefonen.
Det er sikkert lett å le av dette, men det finnes ingenting morsomt med det som nå er blitt offentlig kjent rundt grisemeldinga fra sentrale politikere i Senterpartiet, som på fylletur fant det for godt å forulempe en kvinnelig kollega. Ikke at det ville vært det grann bedre å forulempe en mannlig kollega med grisemeldinger, men det er min ærbødige påstand at ingen av de sentrale Ap-kvinnene som fylleunderholdning ville finne på å sende en «Vi har lyst på kuken din»-melding til Gahr Støre.
Å være attråverdig og sexy, er fint, men det er på det rene at sms-en som ble sendt fra hytta på Storlien til Liv Signe Navarsete, er så langt fra et kompliment som det er mulig å komme.
Der var altså ti menn, de aller fleste profilerte Sp-politikere, på helgetur da de fant det betimelig å melde til sin partikollega at de hadde lyst på fitta hennes.
Navarsete har sagt at disse Sp-mennene spilte en ganske avgjørende rolle i maktkampen i partiet som førte til at hun måtte gå av som leder i 2014.
– Dette var ikke mine venner og støttespillere. Jeg opplevde det som at de bare ville minne meg på at jeg var en dritt. Det blir en intimidering, mer påtrengende, slemmere. Og det er vel meningen også. Du skjønner at her har du vært et tema, og det har ikke vært på en hyggelig måte. Jeg har hørt at jeg har vært omtalt svært negativt i dette miljøet på andre fester også.
Vettet, eller uvettet, er jevnt fordelt, også innad i de politiske partiene. Det viser den siste ukas storm rundt den skamløse sexmeldinga til Navarsete.
Denne har partiledelsen visst om i to år, og da #metoo-bølgen rullet inn over det norske politiske landskapet i høst, er det ikke til å undres at sentrale Senterparti-folk valgte å dra lua godt nedfor øra, sitte dørgende stille i båten og håpe at stormen skulle gå over uten at Sp-båten fyltes av grums. Lenge framsto det nemlig som om det i Senterpartiet ikke fantes varslingssaker eller grunn til #metoo-bekymringer.
Å skape et slikt inntrykk, samtidig som en på partikontoret lenge har vært kjent med at framtredende Sp-tillitsvalgte har opptrådt ytterst klanderverdig, er like dumt som det er risikabelt.
For når det smeller, så smeller det høyt, og det har det gjort i Senterpartiet. Nå kommer det fram at sextrakasseringa flere ganger er tatt opp og diskutert i partiets arbeidsutvalg og i sentralstyret i Senterkvinnene, men uten konklusjoner eller konsekvenser. Generalsekretær Knut M. Olsen bedyrer at han arbeider for å finne ut av hvem som sendte meldinga. Når det ikke har vært mulig å finne ut så langt, har ikke Olsen fått en enklere oppgave etter at alle de ti mennene som var med på hytteturen nå åpent har benekta å stå bak meldinga. Nå å skulle krype til korset og erkjenne sin skyld, er blitt nærmest umulig. Fallet er blitt for høyt.
Nå å skulle krype til korset og erkjenne sin skyld, er blitt nærmest umulig. Fallet er blitt for høyt.
Ekte mannfolk rydder opp etter seg, sier Liv Signe Navarsete, men jeg tror hun må smøre seg med en betydelig porsjon tålmodighet, samt innstille seg på å bli skuffa hvis hun forventer ei oppklaring og ei unnskyldning fra denne umodne guttegjengen. Oppklaringa og unnskyldninga har de hatt plenty av tid å komme med. Faktisk drøye to år. Det er fint lite som tyder på at verken ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal eller ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer, fylkesvaraordfører Thomas Iver Hallem i Trøndelag, Ola Borten Moe, første nestleder i Sp, Rune Hjulstad, fylkessekretær i Trøndelag Sp, Erlend Fuglum tidligere statssekretær for Navarsete da hun var kommunalminister eller Jostein Grande, som har vært rådgiver for Borten Moe og valgkampstrateg i Sp, vil krype til korset og bidra til å oppklare saken.
En eller flere av dem vet godt hvem som sendte meldinga, men som i mange brorskap dekker de over for hverandre.
En eller flere av dem vet godt hvem som sendte meldinga, men som i mange brorskap dekker de over for hverandre.
Navarsete har rett. Ekte mannfolk rydder opp etter seg. Men her snakker vi ikke om ekte mannfolk. Ekte mannfolk trakasserer nemlig ikke kvinner på det groveste, så her blir nok Sp-grumset fortsatt liggende i krokene. For dessverre har jeg liten tro på ei skikkelig vårrengjøring.
Marit Ulriksen, sjefredaktør