I dag har til og med kjønnsorganet et skjønnhetsideal

Artikkelen er over 2 år gammel

Nyhetsleder Toril S. Alfsvåg skriver om lykke og skjønnhetsidealer i denne helgens Ukeslutt.

DEL

UKESLUTTHver åttende kvinne har vurdert å endre på underlivet sitt.

Det viser en undersøkelse Nordstat har gjort for NRK. De spurte 507 kvinner mellom 18 og 30 år. En prosent har gjort det, mens 13 prosent har vurdert det.

Også unge menn har komplekser for underlivet sitt, opplyser Sex og Samfunn – senter for ung seksualitet.

Hvorfor det?

Hva er det som gjør at stadig flere jenter og gutter, kvinner og menn, sliter med å godta seg selv som vi er?

Denne uka var rosablogger Sunniva Rose i Ranahallen, på Karrieredagen. Hun har kjent på den kjipe følelsen av ikke å «passe inn i båsen». Da hun langbeint på høye hæler, med langt hår, rosa genser og knall leppestift møtte opp på Universitetet i Oslo for å starte fysikkstudiene, så hun ikke ut som en realfagsstudent skal.

Sier hvem?

– Jeg liker å utfordre fordommer, for jo, jenter med langt hår og rosa genser, kan også være flinke og smarte – til og med i realfag. Folk er ulike, og det er viktig å få forskere med forskjellig bakgrunn, sier Sunniva Rose til Rana Blad.

Hun leverte nylig doktorgraden sin. Rosabloggeren er kjernefysiker.

«Generasjon prestasjon» er veldig opptatt av hvordan kroppen ser ut

Tore Holte Follestad ved Sex og samfunn

Hva er lykke? Ikke en gang lykkeforskerne er enige om det.

Mens psykologiprofessor Joar Vittersø ved Norges arktiske universitet i Tromsø i følge forskning.no mener det er «slitet underveis» som gjør oss lykkeligere, er ikke Torbjørn Moum enig i det. Han er pensjonert professor i medisinsk sosiologi og har jobbet mye med livskvalitet. Moum tror folk husker og verdsetter det som faktisk gjør dem fornøyde, enten det er krevende aktiviteter, eller ro. Statsviter Ottar Hellevik lar folk selv avgjøre hva de legger i begrepene. Hans undersøkelser viser at folks lykkeopplevelse varierer i takt med alder, livssituasjon og økonomi.

– Det som ser ut til å være viktigst, er god helse og nære forhold til andre mennesker, særlig familie, sier Hellevik til forskning.no.

Norske ungdommer forteller gjennom Ungdatamålingene 2016 at de har det bra. De fleste lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid er viktig i hverdagen deres. Mer enn åtte av ti sier de er fornøyd med foreldrene sine, og det liker vi å høre!

Likevel oppgir en høy andel unge i samme undersøkelse at de har psykiske plager. Tre av ti opplever å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller «de bekymrer seg for mye om ting». På videregående er fire av ti plaget av dette. Fra 15-16 års alderen sliter en av fire jenter med angst, ensomhet eller depressive symptomer.

«Generasjon prestasjon» er veldig opptatt av hvordan kroppen ser ut, forklarer Tore Holte Follestad ved Sex og samfunn, i forbindelse med NRKs nye dokumentarserie «Innafor».

Jeg mente i alle fall at høye kvinner, gjerne kombinert med litt uregjerlige sjarmerende krøller, som motsats til piasavakosten på mitt eget hode, måtte være verdens heldigste

I dag har til og med kjønnsorganet et skjønnhetsideal.

– Det helt tydelig at ungdom generelt opplever at kroppen deres ikke er som den «burde være», sier han til NRK sine nettsider.

Selv er jeg 152 og en kvart centimeter høy, har hår så stritt og stivt at det like godt kan feste seg som flis i hånda til frisøren, som å falle til gulvet. Fordi det er så liten plass å boltre seg på, har ikke «det overflødige» annet valg enn å legge seg utenpå mine fra før ganske avrundede, kurver. Det er ikke drømmedama du leser om her, og jeg kan forsikre dere at jeg i oppvekst og som ung kvinne drømte om en mirakelkur som kunne gjøre meg høy, mørk og velproporsjonert.

Men ville det gjøre meg lykkelig?

Jeg mente i alle fall at høye kvinner, gjerne kombinert med litt uregjerlige sjarmerende krøller, som motsats til piasavakosten på mitt eget hode, måtte være verdens heldigste.

Så avslørte den flotte bestevenninna mi, hun på 180 centimeter (jada vi ble kalt telefonstolpen og postkassa), hun som kledde alt, ikke minst den kule, litt slitte Wranglerbuksa som hang passe løst over hoftene hennes. Denne dama syntes jeg, med alle mine kurver, var fin!

Folkens, det var godt jeg hadde så kort vei til bakken så jeg slapp å ramle så langt.

Akkurat sånn er det. Hvordan vi ser på oss selv, sitter mellom øra, og endres ikke uansett hvor på kroppen vi måtte slippe kniven løs

– Levekårsundersøkelser viser at jenter mellom 14 og 16 år i snitt, har det kjipest i Norge. Hvis noen sitter og synes at det ikke er så alreit nå, så kan jeg love at det kommer til å bli bedre. Det blir bedre, sa Sunniva Rose, rosablogger og kjernefysiker, da hun tidligere denne uka snakket til ungdom på Karrieredagen i Ranahallen.

Akkurat sånn er det. Hvordan vi ser på oss selv, sitter mellom øra, og endres ikke uansett hvor på kroppen vi måtte slippe kniven løs.

Jakta på det perfekte er oppskrytt, slitsomt og kjedelig. Livet er for kort til å la seg styre av brettekanter eller lurt av reklame som viser kropper som ikke kan finnes i den virkelige verden og som gir oss definisjonen på lykke uten å spørre hva vi mener. Ikke minst har vi voksne et ansvar for å vise ungene våre at de er gode nok, alltid, uavhengig av prestasjoner her eller der.

Eller som rosabloggeren så treffende sier det:

– Det eneste som betyr noe er hvordan du ser deg selv. Den du er i dag, definerer ikke hvem du er i morgen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags