Umoralsk svindel

Artikkelen er over 2 år gammel

Sjefredaktør Tore Bratt tar for seg mennesker som skor seg på andres elendighet i Ukeslutt.

DEL

UKESLUTTKjære leser. Har du noen gang følt deg rundlurt etter at du har vært raus og vist medmenneskelighet? Rett og slett vært et empatisk menneske? Jeg har det. Mange ganger. For dessverre er vi omgitt av mennesker med brist i sitt moralske kompass. Mennesker som skor seg på andres elendighet for å kunne nyte enda mer av livets goder her på den økonomiske solsiden av verden.

Denne lørdagen skal jeg derfor bruke litt plass i avisa og litt av din tid til å hjelpe deg til å unngå og bli utsatt for umoralsk svindel. For det er lett å la seg lure. Jeg, som mange andre, liker å gi av den overfloden jeg lever i, til de som har det langt verre enn jeg og du trolig klarer å ta inn over oss.

I mange ti år har familien jeg stiftet for snart 30 år siden hatt fadderbarn i både Kirkens Nødhjelp og Redd Barna. I tillegg støtter vi opp der vi kan, når vi kommer på det, med en skjerv enten i rene kroner eller på andre måter. Eksempelvis rydda jeg like før jul unna en masse vinterutstyr – ski, staver, snowboards og jeg vet ikke hva, som bare sto der etter at ungene har forlatt hus og heim. Jeg ga det bort til et av de mange flyktningemottakene lokalt.

Jeg kunne ha solgt det, men ga det bort. Følelsen av å gjøre noe riktig og viktig, var god å kjenne på. Litt av samme følelsen får jeg når jeg kjører bort saker og ting som vi ikke lenger har bruk for – ikke til søppeltippen, men til bruktbutikken i byen. Og gir det bort.

Jeg kunne ha solgt det, men ga det bort. Følelsen av å gjøre noe riktig og viktig, var god å kjenne på

Dessverre er det slik vi bedras, også når vi ønsker å bidra uten å forvente noe annet igjen enn kanskje et varmt smil og en takk. For noen år tilbake ble det avdekket at et telesalgsfirma drev med innsamling til et veldedig formål i utlandet, i hovedsak Romania. De samlet inn 30 millioner kroner. Hvor mye av dette tror du ble gitt til det veldedige formålet? 564.000 kroner! Resten gikk rett i lomma til driverne av telesalgsselskapet. Og dette er langt fra det eneste eksempelet på umoralsk svindel de senere år.

Historiene er mange, og selvsagt ble telesalgsfirmaet jeg her nevner, anmeldt. Bakmennene ble straffet. Jeg lar meg dessuten ikke forbause over at det i de svindelsakene jeg har satt meg inn ofte står unge menn bak svindelen, gjerne med økonomiutdanning.

Måten denne typen svindel gjennomføres på er altså at det etableres telesalgsselskaper og i samme farten foreninger med så ymse navn som det skal samles inn til. Foreningene har som formål å gi penger til veldedige formål i inn- og utland – gjerne til mennesker i krise et eller annet sted. Så starter telesalget, det vil si telefonsalget, der du, jeg, bestemor og bestefar, ja spesielt de eldre, utsettes for telefonsalg av verste sort. Pengene renner inn på konto til foreningene med det veldedige formålet, og like fort ut og inn til telesalgsselskapet som betaling for telesalgstjenestene.

Får du holde på en stund blir du fort millioner av slikt.

Hva skal vi gjøre da, jeg og du? Jo, vi må lære leksa vår. Og den finner du for eksempel hos Innsamlingskontrollen

Lovmessig er dette både innafor og utafor. Spørsmålet er hvor mye av det som omsettes som går uavkortet til det veldedige formålet. Kravet er at minst 65 prosent skal gå til formålet innsamlingen er tuftet på – altså foreningen. Og derfra og ut til de som trenger hjelp. I eksempelet overfor gikk 0,18 prosent til det opprinnelige formålet.

Siste skudd på svindelstammen har vi opplevd lokalt nylig. Innsamling av klær til nødlidne er i skuddet. Og vi gir. Så det holder. De fleste av oss har mer klær enn vi klarer å bruke. Da er det greit å få rydda i skapene og samtidig gjort en god gjerning. Jeg gremmes imidlertid når det avdekkes at klærne ikke gis bort til de som trenger det, men derimot selges i land som Latvia og Litauen. Prisen er visstnok rundt 10 dollar for en Prix-pose med brukte klær. Smått med veldedighet å spore her, spør du meg.

Hva skal vi gjøre da, jeg og du? Jo, vi må lære leksa vår. Og den finner du for eksempel hos Innsamlingskontrollen. De har et særdeles godt nettsted med en egen OBS-liste for dem som ønsker å gi. På den lista finner du i dag 38 organisasjoner som er svartelista. De driver med umoralsk svindel av deg og meg. Ett eksempel derfra er Nansenhjelpen som sikkert mange har hørt om. Visste du at bare 28 prosent av det de samler inn blir gitt videre til det oppgitte veldedige formålet? Jeg visste det ikke før denne uka.

Skal du gi så er det derfor lurt å forsikre deg om at de du gir til, faktisk bruker det du gir til et veldedig formål. Vi i Rana Blad støtter gjerne slike innsamlingsaksjoner. Eksempelvis både Turid Thesen og hennes Romaniahjelp, nå avdøde Anna Kristensen og hennes prosjekt i Ladva i Petrozavodsk. Der ser vi beviselig at det som gis når fram. Personlig kommer jeg til å bli enda mer nøye med hvem jeg gir til i framtiden.

Jeg har ikke tenkt å slutte å gi av min overflod. Tvert imot. Jeg skal gi mer enn noen gang fordi jeg vet at det er påkrevd i en verden fylt av mer elendighet enn jeg klarer å ta inn over meg. Men jeg ønsker å være sikker på at det jeg gir når fram. Så logg inn på www.innsamlingskontrollen.no du også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags