Mens de i fjor kom med et ultimatum og krevde at ett nytt akuttsykehus måtte legges sør for Korgfjellet, har sykehuspipa deres nå fått en litt annen lyd

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mo i Rana Foto:

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

UKESLUTTSpråkbruken og retorikken i sykehussaken hardner til, og det er ikke lite frekt av vefsnordfører Jann-Arne Løvdahl å omtale Ranas høringsuttalelse om planprogrammet for framtidas Helgelandssykehus som en parentes, ja liketil ordfører Geir Waages parentes. Like fullt som det er frekt, er det faktisk forventa fra den kanten – dessverre.

For nok en gang dras det opp klare geografiske skillelinjer mellom Sør- og Nord-Helgeland i en viktig sak for regionen, når ordførerne i Vefsn, Alstahaug og Leirfjord nå kommer med en felles uttalelse om sykehuset.

Mens de i fjor kom med et ultimatum og krevde at ett nytt akuttsykehus måtte legges sør for Korgfjellet, har sykehuspipa deres nå fått en litt annen lyd. Beklager å måtte si det, men det lyder en smule falskt, når denne trioen nå tilkjennegir at de har sett lyset og framholder at det viktigste er at alle Helgelands innbyggere får et forsvarlig og godt helsetilbud. Nå går de tilsynelatende bort fra lokaliseringskravet som de selv fremmet.

Nå må vi gå sammen om ett felles sykehus, er gjennomgangsmelodien fra Løvdahl og co., mens det skinner soleklart gjennom i refrenget at ett sykehus skal de gå sammen om bare dersom det legges sør for Korgfjellet.

Overfor Helgelendingen understreker vefsnordføreren at stedsangivelsen «sør for Korgfjellet» kun er ment som ei grovsortering. Dette står ikke til troende ett sekund. Hvis disse tre kommunene oppriktig mener at de kun er opptatte av at den beste helsefaglige strukturen skal velges, ja så hadde de kunne spart seg bryet og blekket og ganske enkelt droppa å nevne at et felles akuttsykehus må plasseres sør for Korgfjellet.

Sør for Korgfjellet kjøres det nå hardt på at man må samle seg rundt ett sykehus. Der konkluderes det altså lenge før utredninga er ferdig. Det er lite profesjonelt og lite tillitvekkende. I denne fasen skal kommunene gi innspill til planprogrammet, og det forholder Rana kommune og ordfører Geir Waage seg til. For det blir han altså latterliggjort ikke bare ordførerkollega Løvdahl, men også av Gunnvald Lindset i sykehusaksjonen. Han er ikke snauere enn at han omtaler en modell med to sykehus som en «bastard».

Det er grunn til å minne om at denne modellen, er helt i tråd med nasjonal Helse- og sykehusplan. Og ikke bare det; Helse Nord har spesifikt sagt at alternativet med ett stort akuttsykehus i kombinasjon med akuttsykehus og inntil to distriktsmedisinske sentra skal utredes. Det ser altså både aksjonister og ordførere bort fra.

Sykehusaksjonisten fra Sandnessjøen mener også å vite at når Rana vil ha alle tall knytta til investering og drift for begge modellene på bordet før en trekker konklusjoner, så er det en del av en bakenforliggende taktikk for å få lagt det store sykehuset til Mo i Rana.

Nå må det påpekes at de som konkluderer med valg av modell, og kommer med «ei grovsortering» med tanke på lokalisering allerede nå, slett ikke er Rana og ordfører Waage. Det gjør derimot de som tidligere har kommet med klare krav i denne saken. Det er kanskje på sin plass, både for Lindset og andre, å ta ett skritt tilbake og spørre seg hvilken bakenforliggende taktikk som måtte ligge til grunn for tilnærmingsmåten til disse.

Vi må ikke la lokalisering av sykehuset overskygge målet, nemlig ett felles akuttsykehus, er plutselig budskapet fra leirfjordordfører Ivan Haugland.

Hvis vi skulle ende opp med ett akuttsykehus på Helgeland og det legges til Mo, skal det bli interessant å holde ham ansvarlig for den uttalelsen. Fasiten vil nok bli et voldsomt loakliseringsrabalder fra både ordførere og andre – akkurat som i storflyplassaken.

Og tenk om ordførerne i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Træna allerede nå hadde gått ut og konkludert med at det bør bli ett akuttsykehus på Helgeland – og «for grovsorteringas skyld» forlangt at det skulle legges nord for Korgfjellet. Støynivået sørfra ville garantert nådd nye høyder.

Det er ikke Ranas høringsuttalelse som er en parentes i sykehussaken. Det er ikke tosykehusmodellen som er en bastard. Det er sykehusprosessen på Helgeland som er på kollisjonskurs med nasjonal helse- og sykehusplan. Prosessen ledes av et styre som ikke har tilstrekkelig legitimitet i regionen og som gjentatte ganger har valgt å overse og tilsidesette klare faglige føringer.

I kombinasjon med ivrige ordførere med en hang til «grovsortering», lover dette dårlig for den videre prosessen som en kan frykte kommer til å handle om lokalisering framfor helse. Det har vi allerede vært vitne til. Dessverre.

Marit Ulriksen, sjefredaktør i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags