Gjennom flere tiår har hun vært en viktig rollemodell for yngre kvinner og jenter

Konsernsjef Sigve Brekke og administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Konsernsjef Sigve Brekke og administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

DEL

UKESLUTTEn av de mest synlige og suksessrike kvinnelige lederne i Norge, pakket forleden sammen og forlot Telenor med hevet hode. Etter over 30 år i det statseide selskapet takket Berit Svendsen for seg. Gjennom flere tiår har hun vært en viktig rollemodell for yngre kvinner og jenter, men nå gidder hun ikke mer. Ikke som Telenor-ansatt i alle fall.

Svendsens avgang har fått stor oppmerksomhet, også lenge før den var et faktum for noen dager siden.

I flere uker har avgangen hennes ligget i kortene, og det har vært åpenbart at forholdet mellom Svendsen, som hadde ansvaret for Telenor Norge og Skandinavia, og konsernsjef Sigve Brekke ikke akkurat har vært godt.

Det ble til fulle bekreftet da konsernsjefen og Telenors styreleder Gunn Wærsted stilte opp på en pressekonferanse og blant annet presterte å framstille det som om en suksessrik leder, som har levert så det har holdt over år, nå skulle trenge et kompetanseløft.

Ut Telenor-døra får Svendsen, sammen med aksjene hun eier, med seg en pakke på minst 9,9 millioner pluss opparbeidede pensjonsrettigheter.

Her er nemlig likestillingsministeren ved kjernen av problemet: De som skal ansette kvinnelige ledere må ønske det.

Toppledere i næringslivet risikerer å måtte gå på dagen, det er derfor de har så feite sluttpakker. Lenge før Svendsen leverte inn adgangskortet sitt og slukket lyset på kontoret for siste gang, fikk hun garantert nye jobbtilbud, så det er på ingen måte synd på henne. Det som er synd er at det igjen viser seg at det er vanskelig for kvinner å nå opp i mannstunge bransjer.

Det er en offentlig hemmelighet at konsernsjef Brekke helt siden han ble ansatt, har forsøkt å kvitte seg med Svendsen.

For tre år siden fikk Brekke konsernsjefjobben, som Svendsen mente hun selv var en bedre kandidat til. Hun fikk imidlertid ikke en mulighet til å bli vurdert som kandidat før tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas selv pekte ut sin egen etterfølger. At det blir dårlig stemning på kontoret med dette bakteppet er kanskje ikke så rart.

Det er altså langt fra første gang det stormer rundt Telenor, og likestillingsbølgene har ofte gått høyt rundt selskapet. Det skvulpet særdeles godt nettopp da Brekke ble ansatt som ny konsernsjef våren 2015. Da hadde Telenor etter sigende snudd hver eneste stein, ikke bare her hjemme, men i hele verden, uten at det hadde dukket fram en eneste kvalifisert kvinne som kunne eller ville overta etter Jon Fredrik Baksaas. Styreleder Svein Aaser hadde lett og lett, men til slutt kastet han altså kortene og ansatte Brekke.

Det avstedkom mye bråk, og blant andre kom næringsminister Monica Mæland (H) på banen. Hun innkalte alle styrelederne i selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet for blant annet å formidle hvilke forventninger staten har til selskapenes arbeid med mangfold og likestilling.

Mulig hun har en dårlig formidlingsevne, men det kan like gjerne tenkes at hun formidlet og talte til døve ører, for igjen ser regjeringsmedlemmer seg nødt til å heve likestillingspekefingeren i forbindelse med tilsetting av Telenor-toppledere. For når Svendsen nå er ute av toppledelsen i selskapet, erstattes hun av to menn; Petter-Børre Furberg, som blir sjef for Telenor Norge og Morten Karlsen Sørby som blir sjef for Telenors virksomhet i Skandinavia.

Det får likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) til å reagere.

– Det er uholdbart at et av Norges desidert største selskaper, som har alle forutsetninger for å rekruttere de beste kvinner til toppen i konsernledelsen ikke greier å ha en bedre kjønnsbalanse enn det de ser ut til å ha, sier ministeren til NRK.

Det er en offentlig hemmelighet at konsernsjef Brekke helt siden han ble ansatt, har forsøkt å kvitte seg med Svendsen

– Det er påfallende mangel på mangfold. Dette er et eksempel på at det går i feil retning, Det er viktig med mangfold i en ledelse, med mennesker som utfordrer hverandre. Det er påfallende at det er så stor mangel på mangfold i rom der kapital flyttes og beslutninger tas. Vi i regjeringen forventer mer mangfold. Det er mye man kan gjøre av konkrete tiltak for å bedre kjønnsbalansen i næringslivet, men da må toppledelsen også ønske det.

Nettopp. Her er nemlig likestillingsministeren ved kjernen av problemet: De som skal ansette kvinnelige ledere må ønske det. Norske kvinner investerer mer i utdanning enn menn. Vel ute i næringslivet leverer kvinner så det holder og kvinnelige ledere av aksjeselskaper leverer i gjennomsnitt langt bedre resultatmarginer enn menn. Kvinnene leverer 12 prosent, mot mennenes 9 prosent.

Likevel er det slik at flest menn som stikker av med topplederjobbene. Fordi menn ønsker det. Og i Telenors tilfelle fordi selskapet åpenbart har en konsernsjef som ikke evner å lytte til, eller regelrett gir blaffen i, den klare marsjordren han har fått fra sin eier. Er det ønskelig?

Marit Ulriksen, sjefsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags