Han har aldri vært redd for å si det han mener, «vår» Olsen. Og han tåler ikke løgn eller at noen ikke får en fair sjanse

Artikkelen er over 1 år gammel

Nyhetsredaktør Kenneth Johan Gabrielsen skriver om Thor-André Olsen i Ukeslutt.

DEL

UKESLUTTJeg har snart bodd halve mitt liv i Mo i Rana. For første gang siden jeg flyttet hit skal Thor-André Olsen neste år faktisk ikke ta plass på en lokal trenerbenk. Slik det ser ut per nå, i hvert fall. Det er rare greier. Det er skikkelig rare greier. I 18 strake år har han vært i trenerteamene til Mo IL eller Stålkam. Flere av spillerne han har sendt på banen for Mo IL i år var ikke engang født da han startet sin trenerkarriere i 2001.

Det er lite som har kommet lett for Thor-André Olsen. Han har oppnådd mye, men han har jammen måtte jobbe for det også. Han har hatt en sterk vilje, selvstendighet og stahet. Han våget seg ikke engang inn på trening med Stålkameratene, og ble heller ikke ansett som et kjempetalent da han året etter som tiåring på sin første trening med Mo IL ble plassert i mål. Det var nå en gang bare der det var plass. Likevel debuterte han for A-laget allerede fem år senere. Med å slippe inn ni mål i en treningskamp.

Det var ikke meningen han skulle bli trener, heller

I sin første vinterturnering for Molde brakk han hånda. Da det kunne ligge an til overgang til Manchester City, skiftet de trener. Han kranglet såpass med daværende U-landslagstrener Drillo at det ødela sjanser både på U- og senere A-landslaget. Han har aldri vært redd for å si det han mener, «vår» Olsen. Og han tåler ikke løgn eller at noen ikke får en fair sjanse. Sånt blir ikke alltid godt mottatt.

Det var ikke meningen han skulle bli trener, heller. Han var langt fra noe førstevalg, tross fire år i trenerteamet fra 2001, da Tore Hagh varslet at han ga seg etter 2004-sesongen. De takket nei en etter en - Truls Jenssen, Bård Flovik, Terje Hansen, Kjell Nilsen. Thor-André Olsen hørte aldri noe fra styret. Før de ikke hadde noen andre å snu seg til. Han takket ja. Han gjør jo alltid det når Mo IL trenger han. I 2007 ble han sparket - på et tidspunkt Mo IL lå på sjuendeplass i 2. divisjon. Hva skjedde da det var keeperkrise i klubben to uker senere? Sparkede Olsen tok på seg hanskene, han.

Thor-André Olsen har vært lojal. Nesten litt for lojal

Thor-André slo alltid tilbake. Ingen motbakker ble for store. Han ble førstekeeper i Mo IL, tatt ut på OL-landslaget, var med på å løfte Molde til et topplag, spilte for Brann og Djurgården - og ble kåret til årets spiller i Norge og årets keeper i Sverige. Han har spilt A-lagsfotball for Mo IL i fem - 5(!) - ulike tiår. Tenk på det. Det er helt vilt. Selv legenden Sir Stanley Matthews kom bare opp i fire ulike tiår med A-kamper.

På tross av at ingen egentlig ville ha han som trener, var Thor-André Olsen i sin første sesong som hovedtrener kun en høstkollaps unna å ta laget til 1. divisjon, det forjettede land. Det ble i stedet Tromsdalen som rykket opp. Mo IL ble nummer to. I år spiller Tromsdalen om opprykk til eliteserien. Mo IL endte sine dager i 4. divisjon.

Thor-André Olsen har vært lojal. Nesten litt for lojal. Han returnerte til klubben som sparket han etter noen år i byrival Stålkam. Han har blitt beskyldt for å klage og sutre, men oftest har han bare sagt det som det er. Forutsetningene har ikke vært til stede for å skape et godt fotballag. Mo ILs siste gode sesong var i 2013, da laget endte kun fire poeng fra tredjeplassen i 2. divisjon.

Før sesongen ga Olsen i et portrettintervju i Rana Blad uttrykk for at det var spillerne som skulle ha æren for at de var såpass høyt oppe i seriesystemet. At rammebetingelsene egentlig ikke var gode nok til det. – Og jeg tror det blir vanskelig å holde seg der om vi ikke får bedre forutsetninger. Det blir en kamp med ryggen mot veggen for å holde seg i 2. divisjon, sa han. Året etter rykket laget ned med bare 13 poeng på 26 kamper... Siden har de fleste piler pekt nedover.

Nå slutter historien. Eller i hvert fall dette kapitlet

I løpet av de siste årene har Olsen ved et par anledninger selv måttet legge ut penger av egen lomme for at laget skulle kunne reise på enkelte bortekamper. Han har fortsatt å stille opp på trening og kamp selv om lønna har uteblitt de to siste årene.

Han har forsvart spillerne sine når alle vi rundt har klaget på dårlig spill, useriøse spillere og for lite trening. Stått opp for sitt lag. For det han har ment har vært rett. Som han alltid har gjort. Sjelden har et æresmedlemskap vært mer fortjent enn det Thor-André Olsen endelig fikk i klubben i sitt hjerte i den siste sesongen Mo IL har fotballag.

Nå slutter historien. Eller i hvert fall dette kapitlet. Når to Skoda skal bli en Mercedes, er ikke Olsen med på kjøreturen lenger. Det kan man mene mye om. Selv sier han at det kan være bra med nye impulser. Med noen utenfra. Det kan være rett, det. Men jobben han gjennom 18 år har gjort som trener i lokalfotballen er det i hvert fall all grunn til å være fornøyd med.

Nå skal han finne seg en jobb, sier han.

– Så får vi se om det er noen som har behov for en avdanka fotballspiller og trener, sa han til denne avisen tidligere i uka.

Fotballkunnskapene hans er det ingenting i veien med. Det er å håpe noen får nyte godt av dem også i framtiden. En ting er sikkert. Thor-André Olsen hører ikke hjemme i 4. divisjon.

Kenneth Johan Gabrielsen, nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags