Det framstår som ei gåte at det ikke går an å få løst problemet med dødstrailere en gang for alle

Stoppes ikke disse dødstrailerne allerede på grensen, risikerer vi å treffe dem – for eksempel i Reinfjellia, der Rolf Granli fra Mo omkom i møte med en russisk trailer for 10 år siden, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

DEL

Ukeslutt«Min sønn svever mellom liv og død. Han jeg har satt til verden og han som hadde verden framfor seg. Det var en trailer, igjen, som ikke var skodd for forholdene vi har i Nord-Norge. Disse bilene som fører last som må være viktigere enn alt annet vi har i landet. Hvem er det som er så feig at vi må ha forhold som tillater disse å komme over grensen? I dag min sønn, neste gang en annen som sitter igjen med samme spørsmål. Hva må til for å hindre uegnede kjøretøy å kjøre over grensen? Nei, dette var ikke en hendig ulykke. Det var et bevisst valg av en transportør».

Den som ikke lar seg bevege, og samtidig opprøre, av Ramona Lind sitt fortvilte budskap på Facebook har et hjerte av stein. Hun er mammaen til 22 år gamle Charlie Dan som ligger hardt kvestet og livstruende skadd på UNN etter at bilen han kjørte ble påkjørt av et vogntog fra Latvia på E8 ved Tromsø. Dekkene på tilhengeren var uegnet for føret og sjåføren av vogntoget er sikta for uaktsom kjøring. Midt oppe i krisa Lind og familien står i, henter hun fram krefter til å få ut et bokstavelig talt livsviktig budskap om at noe må gjøres med dødstrailerne på norske vinterveier.

For ti år siden omkom Rolf Granli fra Mo i møte med en russisk trailer i Reinfjellia. Hengeren, som traff bilen han og samboeren satt i, hadde to rene sommerdekk på en av de tre akslingene, og tre blandingsdekk. Bare ett av de seks dekkene var et rent vinterdekk. Den russiske sjåføren ble tiltalt for grovt uaktsomt drap. Han ble i Rana tingrett kjent skyldig og dømt til 75 dager ubetinget fengsel. I tillegg ble han dømt til å betale oppreisning til de etterlatte. Trailersjåføren mistet også førerretten i Norge for tre år.

Vi har hytte i Hemavan, og i likhet med svært mange andre ranværinger kjører vi opp og ned Reinfjellia nesten hver eneste helg. Og ikke en eneste gang passeres ulykkespunktet uten at jeg tenker på den grufulle skjebnen som møtte Granli, i form av en skrensende trailer ute av kontroll på grunn av for høy hastighet og for dårlig dekkutrustning. Særlig vinterstid sitter jeg, og garantert mange med meg, med hjertet i halsen med tanke på at dårlig skodde trailere skal komme skliende på tvers rundt neste sving.

Det er altså ti år siden tragedien rammet Rolf Granli og hans familie. I de ti årene som har gått, har jeg ikke tall på hvor mange ganger Rana Blad har skrevet om dårlig skodde utenlandske trailere, om vogntog som kjører utfor, om vogntog som sperrer veier og det som langt verre er; er involvert i alvorlige ulykker.

Ti år etter at den russiske traileren kom skliende ned Reinfjellia er problemet fortsatt ikke løst. Først når ei fortvilt mamma, som våker ved senga til sin hardt skadde sønn, tyr til Facebook og sosiale medier på godt viser hva slags kraft som bor i dem, våkner politikere og samferdselsstatsråden. Nå instruerer plutselig Jon Georg Dale Statens vegvesen til å intensivere kontrollene av tunge kjøretøy på nordnorske vinterveier.

Fokuset på problemet etter den fatale ulykka på E8, har altså ført til storstilte kontroller på grenseovergangene i nord. Bare på Trofors har det den siste uka vært tre store kontroller i samarbeid med politiet, der omtrent 100 kjøretøy har blitt sjekka under hver kontroll. Det har ført til at 18 vogntog har fått kjøreforbud.

Politiførstebetjent Jostein Rørvik konstaterer at det er veldig mange vogntog, spesielt utenlandske, som ikke er utstyrt med dekk lagd for norsk vinterføre. Særlig på tilhengerne, som på dødstraileren i Reinfjellia og på det latviske vogntoget på E8, syndes det.

Resultatene av de mange kontrollene i nord den siste uka er mer enn nedslående, og viser vel med all tydelighet at det er et stort behov for slike kontroller. Og ikke bare rett etter ei grusom ulykke og en voldsom medieoppmerksomhet, men på permanent basis. For hva skjer neste uke og uka deretter, når de intensiverte kontrollene er over? Svaret gir seg vel selv. Dessverre.

Det framstår som ei gåte at det ikke går an å få løst dette problemet en gang for alle. Det norske samfunnet er gjennomregulert, og sanksjonsmulighetene for dem som ikke følger regelverk og lovverk er mange. Når det kommer til å få på plass tiltak som fjerner trusselen en del av disse utenlandske trailerne representerer, så går det ikke i nærheten av fort nok.

Samferdselsministeren peker på at regjeringa har gjennomført en rekke tiltak mot dårlig skodde vogntog de siste åra. Det stemmer sikkert, men hvis Dale tar en titt på de hårreisende bildene av blankpolerte trailerdekk vi og andre aviser har publisert den siste uka, håper jeg han blir vettskremt.

At regelverket skjerpes er vel og bra, men vi vet at mange transportører særlig i Øst-Europa sender kjøretøy i dårlig teknisk stand med nedslitte dekk og dårlige bremser ut på oppdrag uansett. Profitten teller og de gir rett og slett blanke blaffen i regelverk og i sikkerheten både til sine sjåfører og alle de møter på sin vei. Stoppes ikke disse dødstrailerne allerede på grensen, risikerer vi å treffe dem – for eksempel i Reinfjellia. Det vil jeg helst slippe. Jeg vil også slippe å måtte våke ved ei sykeseng hvor en av mine kjære ligger hardt kvestet.

Det tiltaket som virker umiddelbart er permanent å stasjonere kontrollørene på grenseovergangene. Det burde ikke være så vanskelig. Det er bare å få ut fingeren – og kontrollørene.

Marit Ulriksen, sjefredaktør Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags