– Tallene viser at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder representativitet i et kjønnsperspektiv, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

De har vurdert kildebruken i nyhets- og debattsendinger på NRK og TV 2 fra 2020, og funnet at mens 61 prosent av kildene i programmene var menn, var tilsvarende andel for kvinner kun 39 prosent.

Aller størst er forskjellen blant forskere og fagpersoner, hvor hele 71 prosent av dem som brukes som kilder av kringkasterne er menn.

Samtidig kommer det fram i rapporten at «eliten» kommer hyppigere til orde enn «vanlige folk». Av sendingene som er analysert er 76 prosent såkalte «elite-kilder».

De som får snakke aller mest på TV er politikere i posisjonspartier, som utgjør 14 prosent.

Ifølge rapporten er «vanlige folk» oftere med som kilder i nyhetssendinger enn i debattprogram, og TV 2 bruker denne typen kilder oftere enn NRK.

Makteliten utgjør 52 prosent av kildene i NRK, mot 42 prosent i TV 2.

– Det viser at NRK ga mer plass til stemmer som har nærhet til samfunnsmessig og politisk makt, mens TV 2 var mer preget av et «nedenfra- og opp»-perspektiv».

Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, viser Medietilsynets analyser.

– Dekningen blir likevel ulik, fordi lokal- og regionavisene i hovedsak dekker saker innenfor sine geografiske dekningsområder, sier Velsand.

Konkurransesituasjon, utgivelsesfrekvens og eierskap ser også ut til å ha betydning for medienes innholdsprofil, ifølge Medietilsynets rapport.

Næringsrelaterte saker, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene som fikk størst dekning i norske nettaviser i 2021.

– Til sammen utgjør disse temaene en stor del av nettavisenes nyhetsdekning. Dette er samfunnsviktig innhold, som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle, påpeker Velsand. Sammenlignbare analyser fra 2020 viser at det ikke er store forskjeller mellom medienes tematiske prioritering disse to årene.

Aviser eid av Schibsted skriver mest om næringsliv, mens Amedia- og Polar-avisene har noe mer innhold om helse. Trønder-Avisa, Mentor Medier og Hamar Media eier aviser som skiller seg ut med å ha en høyere andel kultur-saker, skriver Journalisten om rapporten.

(©NTB)/pressemelding Medietilsynet

Innholdet i norske nyhetsmedier

  • Norske nettaviser formidler i stor grad nyhetsinnhold som er samfunnsviktig og som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle.
  • Næring, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene nettavisene samlet ga mest plass i 2021. Det er få forskjeller fra 2020.
  • De nasjonale nisje- og breddemediene har ulike tematiske tyngdepunkter. Breddemediene har mer innhold om idrett, mens nisjemediene har mer næringsrelatert stoff. Økonomi, landbruk, klima og teknologi er temaer som får forholdsvis liten dekning, men som dekkes i større grad av nisjemediene enn av breddemediene.
  • Det er også betydelige variasjoner nisjeavisene imellom. Finansavisen og Dagens Næringsliv skiller seg ut med en vesentlig høyere andel næringsstoff enn de øvrige nisjeavisene, mens Nationen har betydelig mer innhold om landbruk og klima. Vårt Land og Dagen har den høyeste dekningen av familie og religion.
  • NRK og Aftenposten er de nasjonale breddemediene med mest allmenn profil, i den forstand at disse publikasjonene har størst og jevnest fordelt tematisk bredde.
  • Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, men med noen forskjeller.

Kilde: Mediemangfold i et innholdsperspektiv (Medietilsynet, 2022). Stordata-analyser av nyhetsinnhold i cirka 250 norske nettaviser fra 2020 og 2021, gjennomført av Infomedia på oppdrag fra Medietilsynet