Gå til sidens hovedinnhold

Mens jeg var på vei opp og vei ned tenkte jeg akkurat det motsatte av grunneierne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forgårs var jeg tilfeldigvis med hele familien akkurat på Marmorslottet som det var innlegg om på Rana Blad.

I avisen har grunneierne en helt annen holdning enn reiselivssjefen og nasjonalparkforvalteren.

Mens sistnevnte foreslår å gå barbeint for å bevare landskapet, og reiselivssjefen demper info om det som går ut, samt ønsker tilrettelegging, ønsker grunneierne rett og slett færre turister.

Vi er blant de som led av lite info. Tror vi har noe å bidra med.

Jeg har vært her for 21 år siden, men hørte ikke om Marmorslottet da.

For noen år siden kom jeg tilbake hit, og i disse årene på Mo har vi hørt mange ganger om Marmorslottet. Kona ville endelig dra dit. Det er like ved hennes bursdag, så det ble fint å ta turen.

Vi hadde jo faktisk dratt dagen før også. Vi hadde spurt en bekjent om tips, nettopp for det ikke var så innmari mye info å finne om stien, og hun sa at det var bedre å ta til høyre istedenfor venstre midtveis i stien for sistnevnte ikke var til å anbefales med småbarn, som vi har.

Vi kom jo til der det står “marmorslottet” skrevet med tusj på de plankene som danner gangveien, og vi trodde det var der vi skulle til høyre.

Vi endte ned til Glomdalsvatnet. 5,5 km, god trening, men ingen nært syn av Marmorslottet.

I forgårs dro vi tilbake. Denne gangen fulgte vi tusjemarkeringa, og kom dit der hun bekjente hadde ment vi skulle velge veien.

Mens jeg var på vei opp og vei ned tenkte jeg akkurat det motsatte av grunneierne: «Om jeg var i litt verre form, kanskje til og med med rullestol, ville jeg aldri kunnet komme meg hit».

Synd.

Argumentet om at et naturreservat ikke skal markedsføres fordi dette går mot dets bevaring synes jeg er lite i takt med menneskelig utvikling, og en smule arrogant.

Det minner meg veldig på den lille utvekslinga mellom Crocodile Dundee og hun som skal bli kona hans etter filmen, når han sier at det å diskutere om hvem som eier jorda var som om loppene skulle diskutere hvem som eier hunden de bor på.

Bare fordi man, muligens takket være sine forfedre, er så heldig at man bor et par mil fra en perle eller til og med eier den, er det ikke dermed takket det den perle eksisterer.

Les også

Grunneiere ønsker ikke så mange turister. Reiselivssjef: – Antall besøkende blir sannsynligvis enda større i sommer

Hvorfor ikke en skikkelig tilrettelegging med heis til rullestol også, istedet?

Mange steder har valgt den løsninga.

Det er et éngangs inngrep (stålpinnene som holder gangveien oppe fra terrenget, samt fundament til heis) som unngår bokstavelig millioner (føtter som tråkker på og hender som drar i) av andre. Mange flere som nyter det, uten å forstyrre så mye som en maur.

Hva med en gloriøs VR-fremstilling av det hele?

Mange kunne nyte det hele fra sofaen sin, og de ville ikke ødelegge perlen.

De som ellers har vært så heldig å stå midt i en marmorgruve i Carrara, med et ekte amfi med 80 meters vegger av samme hvit marmor som Michelangelo brukte i sine statuer, disse kunne for eksempel til og med bestemme seg for at det ikke er nødvendig å gå dit met tanke på det å ødelegge denne perle.

Les også

Siren (26), Ida (31), Per Håkon (22) og Daniel (23) utvikler en digital tvilling av Rana: – Det er en Sims-versjon av Mo i Rana

Det er sikkert mange mediastudenter i norske høyskoler som kan føre dette prosjektet frem. Nå er vi så heldige at vi har fått 4 supre “studenter” på SINTEF som skal lage SIMS-versjon av Mo. Det blir bare en liten utkjørsel det å ta turen til Marmorslottet og lage SIMS-slottet for hele verden.

Capisci?

Italo Profeti

Kommentarer til denne saken