Gå til sidens hovedinnhold

Mesteparten vil omkomme når den om få år har blitt smolt og forsøker å komme seg til havet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til Miljødirektoratet
Ranelva - hva nå?

Laksen er utsatt for mange farer på sin livsreise. Reisen starter i elva hvor den klekkes og siden tilbringer sine første leveår med snuten mot strømmen. Etter tre til fem år modnes den til en smolt, snur seg med strømmen og vandrer mot havet. Som smolt tåler den saltvann og ferden fortsetter ut fjorden og mot storhavet. På vei ut elva møter smoltstimen de første parene av storlaks som har vært i havet og vokst seg enda større enn ved siste besøk i elva. Storlaksen har vandret langt og kanskje besøkt kystene ved Island, Grønland og Svalbard. Ved hjelp av instinkter som forskerne bare har hypoteser om, har laksen funnet tilbake til sin barndoms elv for å gyte. Det er en eventyrlig reise med mange naturfarer. Likevel har laksen vært en livskraftig art i våre områder i flere tusen år. Men ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd, heter det. Og laksen sin livsreise består av mange ledd som kan svekkes av menneskelig aktivitet. Forurensning og overutnytting av de europeiske elvene har ført til utryddelse av laksestammene der. Norge står dermed tilbake med et hovedansvar for den atlantiske villaksen.

Også her til lands har laksebestandene gått vesentlig tilbake som følge av naturinngrep og menneskelig aktivitet. I 1999 kom NOU-en som lanserte ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale lakseelver. I disse fjordene og vassdragene skal hensynet til villaksen ha forrett framfor andre interesser. I 2006 ble Ranfjorden nasjonal laksefjord og Ranelva nasjonalt laksevassdrag. Det nasjonale laksevassdraget Ranelva inkluderer områdene oppstrøms Reinforsen helt opp til Saltfjellet.

Under opprettelsen av de nasjonale laksevassdragene ble det altså lagt til grunn at de delene av vassdragene som var gjort tilgjengelig for laksen via laksetrapper skulle inkluderes. Dette er et brudd på prinsippet om at det ikke skal innføres nye arter i områder de tidligere ikke har vært. Myndighetene foreslo riktig nok ikke å bygge nye laksetrapper, bare beholde og reparere de som allerede har vært i drift.

Naturvernforbundet støttet opprettelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Vi støtter fremdeles ordningen. Også for Rana-vassdraget sin del. Det vi ønsker å peke på er at når vi velger å gå på akkord med prinsippet om at det ikke skal innføres arter i nye områder, så er det først og fremst et uttrykk for hvor desperat dårlig situasjonen for villaksen er. Dernest må vi forsikre oss om at introduksjonen av laks overfor Reinforsen gjøres langs en plan som gir de beste sjansene for å lykkes. Det finnes mye forskning og empiri som gir en solid pekepinn om hva som kommer til å skje med yngelen som skal settes ut ovenfor Reinforsen.

Mesteparten vil omkomme når den om få år har blitt smolt og forsøker å komme seg til havet. Kraftverkene i elva utgjør massive vandringshindre. Møtet med turbinblad er dødelig for smolten.

Slik vi i Naturvernforbundet forstår dette, er det igangsatt et dyreforsøk i Ranelva. Miljødirektoratet pålegger først Statkraft å sette ut fisk, så vil de pålegge Statkraft å se til at denne fisken overlever. Men først skal det forskes. Vil kanskje smolten finne veien over Reinforsen og ikke havne i turbinbladene likevel? Sannsynligheten for dette er minimal, og mens undersøkelsene iverksettes vil smolten dø og tiden gå.

Hvis laksetrappa i Reinforsen settes i stand og laksen vandrer opp og gyter, vil det dukke opp enda en utfordring. Hos atlanterhavslaks overlever en betydelig andel av laksen som har gytt. Disse flergangsgyterne skal tilbake ut i havet for å komme seg i form og kunne vende tilbake til elva som skikkelig storlaks. Havner denne fisken i kraftverket er dødeligheten 100%.

Naturvernforbundet mener at det som gjøres i Ranelva nå er uforsvarlig sett ut fra et dyrevelferdsperspektiv. Det finnes rikelig med forskning fra andre elver og kraftverk, innenlands og utenlands, som har overføringsverdi for Ranelva og kraftverkene der. Det er ingen grunn til å legge opp til undersøkelser/forskning i Ranelva hvor man later som om denne informasjonen ikke finnes. Vi er sikre på at med en systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur og erfaringsinnhenting vil det være mulig å sette i gang nødvendige ombygginger av kraftverkene og iverksette en miljøtilpasset drift som optimaliserer forholdene for utvandrende smolt og flergangsgytere innen tre år.

Naturvernforbundet i Rana og Omegn støtter ordningen med nasjonale laksevassdrag. Vi krever at Miljødirektoratet sørger for at det blir utarbeidet en skriftlig og tverrsektoriell plan for hvordan målene for laksestammen i Rana-vassdraget skal nås. Planen må konkretisere hvilke grep som skal gjøres for å sikre utvandringa for laksesmolt og flergangsgytere forbi kraftverkene i elva. Planen må legges fram innen årsskiftet 2021/2022.

Naturvernforbundet i Rana og Omegn

Frode Solbakken, leder

May-Lene Meyer

Dag Johansen

Tage Vedal

Asmund Ravnå

Kommentarer til denne saken