Gå til sidens hovedinnhold

«Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så sier ordtaket. Jeg har imidlertid fremdeles tillit til at politikerne i Rana til slutt vil gjøre et vedtak basert på kunnskap og saklig informasjon med respekt for eiendomsrett og natur- og miljø. Jeg snakker om den omstridte plan- og byggesaken på Løkberg/Lauvset.

Privat eiendomsrett

Private utbyggere har utviklet planer for ca. 100 boenheter i Løkberg/Lauvsetlia. Dette har de gjort uten samarbeid eller avtale med den som eier den største delen av området. De har med andre ord planlagt ei storstilt utbygging på «anna manns land». En frekkhet uten like, vil mange si. Men verre er det at vi har politikere i Rana som visstnok mener at dette er helt ok; ifølge innstillinga fra MPR-utvalget i møte torsdag 29.04.21. Å frata en eier disposisjonsretten over eget land må stride mot grunnleggende rettsprinsipper i et demokratisk samfunn som vårt. Leder av MPR-utvalget har uttalt at det er greit å gjøre et slikt vedtak, «eieren vil sikkert selge når vedtaket er gjort». Utsagnet vitner om en skremmende arroganse overfor eiendomsretten som ikke er en ansvarlig politiker verdig. Dessuten er det feil. Eier av landet og hans familie selger ikke.

Kritisk trua naturtype

Et nytt og viktig moment er kommet inn i saken. Sommeren 2020 gjorde NIBIO (Norsk Institutt for bio-økonomi) ei større kartlegging av naturmangfold i Rana, også av det utbyggingstrua området på Løkberg/Lauvset. De finner verdifull gammel skog med gamle trær og ei slåtteeng som er klassifisert som kritisk trua naturtype (rødlistet). Slåtteenga har aldri vært gjødslet med kunstgjødsel eller innsådd og har dermed opprettholdt naturlig artsmangfold av blomster og insekter. Slåtteenga ble rydda på 1920-tallet av Kristian Baasmo; og ble drevet på gammelmåten frem til ca. 1960. Naturkartlegginga viser at den er i bemerkelsesverdig god stand. Som slåtteeng er den imidlertid vurdert til låg kvalitet, ene og alene fordi den ikke er blitt tatt vare på som slåtteeng, (benevnelsene har med klassifiseringssystemet å gjøre). Ved skjøtsel vil den raskt få høy kvalitet og verdi. Naboer til slåtteenga har i samarbeid med og på vegne av eieren søkt midler fra statsforvalteren om å få utviklet en skjøtselsplan (i samarbeid med NIBIO) med tanke på å drive skjøtsel på slåtteenga. Det er kartlagt over 60 karplanter i enga og vi opplever et stort omfang av insekter, spesielt huser den store mengder humler. Når kumphanene Nygård og Arnøy (førstnevnte privat utbygger, den andre nestleder i MPR-utvalget) omtaler enga som lite verdifull så er dette direkte feil. De har ikke forstått hva ei slåtteeng er. Og når fylkesmannen (vi gjør oppmerksom på at statsforvalter er riktig benevnelse) brukes som sannhetsvitne, så blir det ikke bare feil, men desinformasjon. Statsforvalterens miljøavdeling har en overordna rolle for å sørge for vern av trua naturtyper i Nordland.

Rasfare

Området er karakterisert som rasfarlig; dette viser NVEs kartverk. Vi som bor i området har tidligere opplevd ras, men så lenge skogen får stå føler vi oss trygge. Gjennom planprosessen har flere instanser vurdert rasfaren, men kommet frem til at med diverse avbøtene tiltak kan utbygging godkjennes. Disse avbøtende tiltakene innebærer høye steinfyllinger nærmest på «kryss og tvers» med så smale veier at to biler får problem med å møtes. Det betyr rett og slett ei uanstendig inngripen i naturområdet innerst ved Ranfjorden. Det innebærer også ei rasering av naturområdet rundt gården Løkberg. En av naboene får f.eks. en 10 m høy murvegg rett ved husveggen som skal støtte opp om veien der trafikk til og fra 100 boenheter skal gå. Ingen kan bo slik.

Estetikk

Når en representant i MPR-utvalget uttaler « boligfeltet blir jo liggende så fint i terrenget», så er det feil. Hvis landskapet var som det manipulerte bildet i Rana Blad, som viser et lavt, bølgende terreng, så hadde boligfeltet kunne glidd inn i landskapet. Terrenget i Løkberglia går rett opp og de høye steinfyllingene og murene vil skape stygge skjæringer i terrenget. Skadeomfanget vil bli enormt. I rådmannens saksfremstilling omtales dette på følgende måte: «Etablering av veier og adkomster vil føre til fjellskjæringer og fyllinger som vil synes godt i terrenget fra avstand og samtidig gjøre det vanskelig å bevare eksisterende vegetasjon i området» (rådmannens saksfremstilling 21.04.21).

Omdømmebygging

Vi tenker også på Ranas omdømme. Å frata en eier retten til å disponere eget land, kjøre over trua naturtype som er verna av naturmangfoldsloven og tillate bygging i rasfarlig området, hva slags omdømmebygging er det?

Rana kommune har utarbeidet og vedtatt en «kommunedelplan for naturmangfold 2020-2030» , som også skal være til eksempel for andre kommuner når det gjelder å ta vare på naturmangfoldet i forbindelse med kommunalt planarbeid. I forordet står det bl.a : «Både nasjonalt og lokalt står mange arter på rødlista og står i fare for å dø ut. Områder med inngrepsfri natur blir stadig mindre og er under stadig press…Kommunen har derfor en utfordring og et stort ansvar for å ta vare på naturmiljøet rundt oss».

Hvis denne planen skal oppfattes seriøst så må det vises i handlinger og konkret poltikk ellers blir den kun en plan for gode hensikter.

Grønn industrikommune

Rana er en utviklingskommune med planer om ny industriproduksjon og ny flyplass. Rana vil sannsynligvis få ei større befolkningstilvekst med behov for flere boliger. Men Rana har også tatt mål av seg til å bli «Norges grønne industrihovedstad». De grønne verdiene handler i høyeste grad også om biologi og vern av natur. Denne saken kan bli en prøvestein på troverdighet i spørsmål som gjelder å utvikle næring på en bærekraftig måte. Hvis innstillingen fra MPR-utvalget følges opp i kommunestyret tirsdag den 11.mai og går mot rådmannens innstilling og egen fagavdeling, så gjøres det vold både på folk og natur. Det er ikke bærekraftig. Og visjonen om Mo i Rana som grønn industrikommune vil kunne bli en visjon uten innhold.

Løkberg 04.05.2021

Bente Muriel Bakken

Kommentarer til denne saken