Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En kynisk beslutning
Bent Høie er fagminister for helse, men først og fremst er han en kynisk politiker. Kynisk fordi sykehus er et vedtak, et bygg som kan plasseres hvor som helst uten referanser til faglige utredninger og rekruttering. Kynisk fordi han valgte en løsning som gir de laveste, politiske kostnadene for partiet Høyre. Kynisk fordi han hengte bjella på styret i Helse nord.
Nå må styret vise at benkeforslaget de vedtok er økonomisk bærekraftig, og gir nødvendig rekruttering. Hvis dette hadde vært en realityserie, så er styret i Helse nord «merket» og kan bli stemt ut. Vi kan som en aviskommentator formulerte det, havne i en situasjon om 10 til 15 år der det nye sykehus i sør viser seg å være en gigantisk feilinvestering nettopp på grunn av manglende rekruttering. Det nye sykehuset i Kirkenes er et skremmende eksempel på nettopp dette.
Det mest interessante er imidlertid ikke ministerens beslutning, men prosessen fram til saksbehandlingen i Helse nord sitt styre. Det som overrasker mest er hvor raskt prosessen forlot det faglige sporet, og utviklet seg til lokalpolitisk gjørmebryting. I gjørmebryting er alt tillatt, til og med omskriving av virkeligheten. Ganske tidlig lanserte stortenkerne i Vefsn begrepet nord og sør for Korgfjellet.
Poenget med dette var å få beslutningstakerne til å tro at Midt-Helgeland og Sør-Helgeland er en og samme region, og marginalisere Rana som en utkant på Helgeland. Alle som kjenner til avstander på Helgeland vet at det er ikke Mo i Rana som ligger i utkanten, men Brønnøysund og kommunene i sør. Dette ble også påpekt av den eksterne ressursgruppen som foreslo avbøtende tiltak i form av et godt utbygd DMS for kommunene i sør.
Valget av Korgfjellet som et skille mellom sør og nord, var et bevist valg og en retorisk manipulering. Det rare er at Korgfjellet mer eller mindre ble akseptert som en skillelinje mellom nord og sør på Helgeland, til tross for at fjellet skiller øst fra vest. Korgfjellet går nemlig i retningen nord-sør, og følger du Korgfjellet sørover kommer du til Bleikvassli. Drar du vestover fra Bleikvassli kommer du til Mosjøen. Lokalt heter Korgfjellet for Vesterfjellet fordi du drar vestover når du krysser, og drar du langt nok vest fra Korgen kommer du til Sandnessjøen.
Sandnessjøen og Korgen ligger på samme breddegrad. Legges det nye sykehuset på Tovåsen, blir det liggende nord for nordenden av det berømte Korgfjellet med en avstand på 45 km i luftlinje fra Mo. Dette må vel være en glimrende løsning for kommunene på Sør-Helgeland.
Det var også spesielt å oppleve at styret i Helse nord til de grader mistet bevisstheten og forlot sitt faglige ståsted og kastet seg inn i den lokalpolitiske gjørmebrytekampen. Plutselig var 12 mer eller mindre manipulerte ordførere sitt standpunkt viktigere enn alle faglige utredninger og anbefalinger.
Ustabile og lite seriøse styremedlemmer er en akilleshæl i foretaksmodellen som nettopp ble innført for å profesjonalisere styringen av landets sykehus. Det skjedde etter at fylkespolitikerne totalt hadde mislyktes i sitt styringsansvar for våre sykehus. Skal foretaksmodellen overleve, må det gjøres noe med utvelgelsen av styremedlemmene i foretaksstyrene.
Helgeland er en region med nedgang i folketallet. I perioden 2000-2019 gikk folketallet ned med 482 personer. Korrigerer vi for veksten i Rana, var nedgangen på 1 542 personer. Bare i perioden 2015-2019 ble befolkningen på Helgeland redusert med 221 personer, korrigerer for veksten i Rana var det en økning på 16 personer. Vi vet at regioner som lykkes med å skape vekst, har et vekstsenter i sitt område. Om vi liker det eller ikke, så flytter folk fra utkantene inn til byer som gir jobbmuligheter og varierte tilbud.
Har vi et vekstsenter i egen region, klarer vi å holde på de som flytter. Av de fire byene på Helgeland er det bare Mo i Rana som er av en slik størrelse at det på sikt kan bli et vekstsenter. Men skal Rana bli et vekstsenter, må politikerne slutte å tappe Rana for arbeidsplasser for å overføre de til nabokommunene. Det er en dårlig strategi.
Flyttingen av politimesterembetet fra Mo i Rana til Mosjøen var på ingen måte særlig vellykket, og i dag sitter politimesteren for Helgeland i Bodø. La oss håpe at det ikke går så galt med Omegn sykehus.
Kjell-Arne Odden