Når den ellers så sindige nyhetsredaktøren Kenneth Johan Gabrielsen tar bladet fra munnen og roser grunnrentebeskatningen av oppdrettsnæringen, så er det grunn til både undring og forbauselse.

I en Ukeslutt 14.10. får Nordlys’ redaktør, Skjalg Fjellheim, etterlengtet støtte for sine betraktninger rundt grunnrenteskatten. Den gode Skjalg og hans meningsfelle Kenneth Johan er begge tromsøværinger og havbruksnæringen vekker visstnok sterke følelser hos begge.

Les også

Forslaget kalles en katastrofe. Tillitsvalgte roper om at arbeidsplassene blir gjort utrygge. Det samme bildet ses langs hele kysten. Det kan ligne en koordinert aksjon

Hvilke følelser det er, skal jeg prøve å belyse etter hvert.

Men først, hva er grunnrenteskatten og hvorfor engasjerer den så voldsomt?

Ifølge Store Norske leksikon er grunnrenteskatt en «ekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje.»

Isolert sett ut fra denne definisjonen, så vil nok en del være tilbøyelige til å mene at også oppdrettsnæringen skal betale grunnrenteskatt fordi de har til salt i maten, som mange kommentatorer har sagt, eller som nyhetsredaktør Gabrielsen sier: «Det er klart de må betale deler av sitt enorme overskudd».

Man er ikke lite freidig når man sammenligner grunnrentebeskatningen av vasskraftutbyggingen, de uopprettelige skadene på Norsk natur – versus den viktigste næringa langs kysten målt i arbeidsplasser, eksport og skatteinngang.

Tenk om andre næringer skulle fått ei ekstra regning på 40 prosent over natta? Bare fordi regjeringen har en finansminister som ikke klarer å få bukt med strømkrisen og en statsminister som ikke evner å styre?

Nord–Norge trenger risikofylt kapital. Mye risikofylt kapital. Ellers ville vi vært fraflytta for lenge siden og den nakne usminka sannheten er at ingen regjering i moderne tid har tilført nok av akkurat denne typen kapital – den har vi måttet reist sjøl!

Og der har oppdrettsnæringen spilt en viktig rolle, med unntak av et par. Og rekk opp hånda alle dem som tror, og da mener jeg oppriktig tror (på religionsnivå!), at halvparten av de 40 prosent som Vedum tar til seg virkelig er 20 prosent (det kommunen visstnok skal få tilbake) etter at de har vært igjennom finansdepartementet og deres utjevningssystem?

Tenkte nok det!

Aktivitetene i oppdrettskommunene bør kommunene få stå for, ikke finansdepartementet, sa en klok fyr, jeg stiller meg bak ham.

Nei, følelsene som vekkes i enkelte mediehus er ikke bekymring for manglende skatteinngang eller økte strømpriser, det er nok heller den berømte svartsjuka og angsten for at tidlige tiders opplyst og vedtatte dogmer om hva som er regionhovedsete og hva som er randsonen skal rokkes ved.

Og i den debatten har nå den gode Skjalg funnet seg en våpendrager, og det i ei tid hvor vi virkelig trenger lokal verdiskapning om kan generere den risikovillige kapitalen som storbyen nekter oss!

En gang var vi alle leilendinger her nord, og med retorikken som brukes av stemmebærerne fra Tromsø, skal vi forbli nettopp det.