Gå til sidens hovedinnhold

Når vi ikke klarer det, er det neppe særlig gunstig for omdømmet

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Alt som får turister til å være i regionen en dag til har stor betydning for overnattingsbedriftene, aktivitetsbedrifter, transportaktører, handelsnæringen, bowling og så videre. Turister legger igjen mye penger i området.»

Ordene tilhører reiselivssjef Torbjørn Tråslett i Visit Helgeland. Turisme er viktig. Turisme gir inntekter. Ser vi i et litt lenger perspektiv, har vi en ny flyplass stående klar i Mo i Rana om fire år. Da Avinor-sjef Abraham Foss gjestet kommunestyret i Rana i forrige måned, slo han fast at den viktige oppgaven for lokalsamfunnet i den forbindelse nå er å gjøre det attraktivt for flyselskap å etablere seg her. Turisme er et nøkkelord. Å få ranværinger og helgelendinger til å reise til varmere strøk er neppe noen utfordring i en normal verden. Men Foss pekte også på at regionen som destinasjon må utvikles. «Å synliggjøre det er ikke bare å peke på flott natur. Det går ned på salgsjobben. Dere må gjøre det på regnearknivå slik at det blir attraktivt for flyselskapene å sette opp ruter» sa Foss.

Prosjektleder med ansvar for reiseliv og destinasjonsutvikling, Cecilie Nordvik har fortalt herværende avis at utfordringen fra Foss jobbes på spreng med. Og mulighetene er store. Med en stor flyplass åpner det seg et konferansemarked. For de feriereisende blir Helgelandskysten langt mer tilgjengelig til en mer overkommelig pris. Et stykke Norge som fint kan måle seg med Lofoten på de aller fleste områder. Det er kanskje bare målt i antall turister Helgeland ikke når opp, og strengt tatt ønsker neppe så altfor mange lofotenske tilstander. Flere turister skal det bli, men kanskje ikke så mange samtidig. Selv om Mo i Rana blir viktig som en hub for å nå kysten, bør det være mulig å legge til rette for opplevelser i egen kommune også. Her gjøres mye bra, men på et par viktige attraksjoner svikter det denne sommeren. Nordvik viste i saken i Rana Blad fram et kart over noe av det man kan oppleve i hele regionen, laget av bedriftsnettverket Arctic Adventure Hub. På kartet er blant annet Svartisen og Marmorslottet inkludert. Ikke så rart det. Vi liker å vise fram Havmannen som stolt har stått sentralt plassert i sjøkanten siden 1995, men nest etter han må vel Marmorslottet være noe av det mer fotograferte i kommunen. Svartisen har av reiselivssjef Tråslett blitt beskrevet som et trekkplaster. Ganske så ofte er det Svartisen og Marmorslottet som vises fram når vi skal lokke noen hit. Vi kan vel likevel ikke sies å levere til terningkast seks når det gjelder å gjøre attraksjonene tilgjengelige.

Les også

Søstrene Silje (23) og Renate (26) har bestemt seg for å gå, men mange kjører bomtur: – Vi møtte flere biler på vei mot Svartisen som fikk seg en overraskelse

Etter 50 år med trebåten «Svartis 3» i drift på Svartisvatnet, ble det full stopp i år. Nye regler gjør at båten må påkostes flere hundre tusen kroner for at den skal være av den standard som kreves for å frakte passasjerer over vannet til Svartisen. Alternative løsninger har foreløpig ikke materialisert seg. Dermed må de som skal til Svartisen herfra ta beina fatt rundt vannet. En tur på 20 kilometer tur/retur. Det begrenser populariteten. Flere har ikke fått med seg at båten ikke går i år, og snur ved synet av skiltet på stedet - uten å ha fått oppleve breen denne gang. Svartisen er spesielt populær blant utenlandske turister, og besøket varierer i et normalår mellom 4.000 og 6.000 besøkende. I koronaåret 2020 var tallet såpass lavt som 2.200. Det er vel grunn til å tro at det tallet blir kraftig redusert nok en gang. Når somrene etter hvert skal by på flere utenlandske turister igjen, synes det åpenbart at det må finnes en løsning her. «Det er ikke lagt til rette for turister i år, rett og slett. Det er svært uheldig at det er sånn», som Tråslett sier.

Interessen for Marmorslottet har eksplodert. I fjor var det rundt 15.000 som tok turen ifølge Visit Helgelands anslag, mot tidligere 1.000 besøk i året. Stedet har vært sterkt markedsført, ikke minst av Visit Helgeland. Nå har de roet ned markedsføringen. Slitasjen på Marmorslottet er stor, og det har blitt oppfordret om å gå barbeint. Marmor er en myk bergart som slites fort. Grunneierlaget på sin side ønsker å begrense besøket. – Vi ønsker ikke så mange turister som det har vært den siste tiden, sa Per Steinar Granlund til Rana Blad og fortalte om en enorm slitasje de tre siste årene. Tråslett derimot håper på et samarbeid om en «bærekraftig besøksforvaltning», og spår et enda høyere besøk på stedet i år. Det hører med til historien at Rana kommune har ønsket å legge til rette for toalettfasiliteter ved Fisktjønna i Langvassgrenda, en innfallsport til Marmorslottet, Glomdalsvatnet og Pikhågan. Saken endte med et klart nei fra grunneieren. Det er en jobb å gjøre her, uten at løsningen synes enkel. Saken synliggjør også at flere parter, både offentlige og private, må jobbe sammen til beste for alle.

Flott natur er ikke nok, ikke minst siden vi tilhører et land som flyter over av det. Likevel, det spesielle vi har, trekkplastrene, må vi kunne bruke og tilgjengeliggjøre. Når vi ikke klarer det, er det neppe særlig gunstig for omdømmet.

Les også

Grunneiere ønsker ikke så mange turister. Reiselivssjef: – Antall besøkende blir sannsynligvis enda større i sommer

Les også

Bobilturister foretrekker en fin standplass nært sentrum, men i Rana er ikke dette tilrettelagt: – Når andre byer får det til må vi også klare det

Kommentarer til denne saken