«It's raining money»
De siste dagene har vi i flere leserinnlegg sett retorikken repetert for å forsvare økt pengebruk på en reversert skolestruktur. 
 
En variant av «det finnes penger», er at utbytte fra Helgelandskraft skal være redningen for å kunne gire opp økonomien i kommunen. For oss som deltar på budsjettseminar og ser hva mulighetsrommet er, fremstår det som useriøst. Utbytte fra Helgelandskraft varierer fra år til år. Mye påvirker dette, vær, kraftpriser m.m. og Helgelandskraft har gjennomført store investeringer de siste årene noe som gir mindre utbytte. For 2018 var utbyttet på 9,7 millioner.
 
Etter at reverseringspartiene i fjor lovte reversering av skolestrukturen ble dette prissatt av administrasjonen til 34 millioner i økte driftsutgifter per år. Vi minner om at det er FØR de nye skolebyggene i reverseringen har vært ute på anbud...Og før Ytteren gamle barneskole brant. Når man legger inn de økte investeringene så blir driftsutgiftene atskillig høyere. 
 
9,7 mill i «regnpenger» vil ikke være nok til å finansiere den årlige reverseringsutgiften på 34 millioner kroner, HVERT år, merk det. Og utbyttet kan bli enda lavere. Rana bestemmer heller ikke alene størrelsen på utbyttet. Det gjøres av alle eierkommunene i et felles vedtak, i så fall. Å si at kraftutbyttet er nok, er å føre folk bak lyset.


 
Du skal bygge hus – skal du låne alle pengene til å bygge det?



Med en fornuftig holdning til økonomi innser du at det er nødvendig med en viss mengde egenkapital. Faktisk så vil ikke banken låne deg penger hvis du ikke har oppspart egenkapital. Dette gjelder også for en kommune. 
 
Når vi leser innleggene fra de som vil reversere, så virker det som de tror at det finnes et overskudd på 200 millioner som de kan bruke på å lønne lærere. Kommunen må ha noe penger på bok, ikke for å spare, men for å bruke som egenkapital i de investeringene vi gjør fortløpende. I tillegg til å sette av til investeringer tilbakeføres «sparte midler» til avdelingene som har hatt mindreforbruk. 
 
Hva har vi blant annet gjort med de 200 millionene? For det første er vi i gang med tidenes skoleløft i Rana. Alle skolene i kommunen får bedre standard, manglende vedlikehold i årevis skal rettes opp. De dårligste skolebyggene rives og erstattes med nye, moderne og funksjonelle bygg. Videre har vi renovert Ranahallen, oppgradert lekeplasser, bygd boliger for utviklingshemmede, museum, vitensenter, flerbrukshaller, vedlikehold av veier, belysning, flyplass, kjøpt ny feiebil, ny brannbil, og mye mer.  I kommende periode har vi mange utfordringer foran oss, minst ett nytt sykehjem må bygges, for å nevne et område hvor vi vet at utfordringene vil stå i kø framover.
 
Det som er nesten ufattelig, er at med få unntak (SP, Rødt og KrF stemte ikke for å bevilgingene til ny flyplass) har partiene som skal reversere skolestrukturen, sjøl stemt for disse investeringene og å føre midler tilbake til avdelingene. Nå lurer vi på, ville de ikke investere likevel, eller forstår de ikke hvilke penger de bruker på hva? 
 
Nettopp mangelen på realisme i reverseringen førte til at FrPs kommunestyrerepresentant gikk over til Høyre etter budsjettmøtet i desember. Det er verdt å merke seg, for det er et sterkt signal, og ikke et valg basert på at man søker popularitet.


 
Skal Rana bli et slags Svalbard?
 


Reverseringspartiene flagger en prioritering utelukkende på skolen og de unge. Det er grunn til å være avventende med tanke på alderdommen. Rana med en slik prioritering ligne Svalbard, for her vil det ikke være rom for eldre, syke eller psykisk syke, eller omsorg for mennesker med funksjonshemminger eller som er psykisk utviklingshemmet. Alt skal gå inn i skolebudsjettet.
 
Det er ikke antall bygg som avgjør kvaliteten på undervisningen, og i hvert fall ikke dersom økte lån til flere skolebygg fører til kutt av antallet lærere. For et sted må det kuttes - hvis man vil øke antallet skoler igjen. Det mangler fortsatt en faktabasert og troverdig forklaring fra reverseringspartiene til alle: hvor skal det kuttes?
 
Penger er viktig, men betyr ikke alt for å få en god skole. Rana har ligget høyt over mange år på bruk per elev, uten at dette har gitt en bedre kvalitet. Nå går skoleresultatene oppover på barometeret, men situasjonen i skolen i dag er på langt nær der vi ønsker Rana skal ha. Dette er et resultat av flere ting, men en åpenbar faktor har vært at pengene ble brukt mer og mer på antall bygg og mindre på lærere, kompetanseheving og tilpassa opplæring. Det brukes gamle kostratall som bevis og ikke for 2018 - der ligger vi over og det er skolelokaler som drar opp. Igjen, vi vil at pengene skal brukes mest mulig på undervisningen, ikke skolelokaler. Det er hovedsakelig dette ny skolestruktur handler om.


 
Skolen – en del av en hel kommune?
 


Vi har endret strukturen for å gi elevene bedre omgivelser, for å sikre at vi har tilstrekkelig med lærere og for å bidra til å ha økonomisk rom til materiell og kompetanseutvikling i skolen.
 
Skolen er ingen isolert virksomhet eller foretak. Selv om det kan fremstå slik når velgere skal tekkes eller valg skal vinnes. Skolen er viktig for enhver kommune, det er derfor vi gjennomfører tidenes skoleløft. Men det er fremtredende behov i både eldreomsorg, rus og psykiatri, samt behov for kommunale boliger for ulike grupper. Ingen av brukerne av disse tjenestene står på barrikadene, men disse menneskene er like mye vårt ansvar og det er på tide at alle politikere retter oppmerksomheten også mot deres behov.
 
Hilde Rønningsen
Leder Rana SV

Maria Saltirova Rausandaksel
Nestleder Rana SV