Nav-ofre må vente på renvaskelse

OSLO, NORGE 20191028. 
Nav-skilt i kveldsbelysning.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

OSLO, NORGE 20191028. Nav-skilt i kveldsbelysning. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

Ingen vet ennå det reelle omfanget av Nav-skandalen. Nå jobber alle instanser på høygir for å få oversikt. Ofrene kan måtte vente til neste år med å få oppreisning.

Minst 48 er uskyldig dømt, 36 av dem til fengsel, for trygdesvindel etter at de oppholdt seg i et annet EØS-land mens de mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger. Foruten disse har rundt 2.400 personer uriktig fått krav om tilbakebetaling, ifølge Nav.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch varslet mandag at samtlige saker vil bli sendt til Gjenopptakelseskommisjonen med begjæring om frifinnelse. Men det kan ta tid, ifølge leder for kommisjonen Siv Hallgren.

– Må vurderes hver for seg

– Vi vet ikke når sakene kommer, sier hun til NTB.

I tillegg må hver sak må behandles for seg.

– Så må vi vurdere om sakene kan behandles så summarisk som det som er nevnt til nå, sier Hallgren.

Sakene må behandles i et kommisjonsmøte for å se om de kan gjenåpnes. Det neste planlagte møtet i kommisjonen er i januar. Dermed kan de som er blitt urettmessig dømt, måtte vente til utpå vårparten for å bli renvasket.

BI-professor Petter Gottschalk mener skandalen må føre til at Nav-direktør Sigrun Vågeng går av.

– Det er en symbolsk viktig handling at noen går, sier Gottschalk til P4.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ga på en pressekonferanse mandag beskjed om at hun har tillit til Vågeng.

Stort spørsmål

Et stort spørsmål i saken er hvordan og ikke minst hvorfor Nav har opprettholdt den restriktive praksisen med å kreve at trygdemottakere må oppholde seg i Norge, trass i at en EU-forordning fra 2012 slår fast at man har rett til å ta med trygderettigheter til andre EØS-land. EU-direktivet fra 2012 har forrang over norsk lov, der hovedregelen er at man må oppholde seg i Norge.

Mandag ble det kjent at Trygderetten allerede i 2017 varslet om at reglene ble brukt feil. Fra juni 2017 til mars 2018 sendte ankeorganet ni saker tilbake til Nav med denne begrunnelsen.

Det gjør saken spesielt ille, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.

– Nav går altså på gjentatte nederlag i Trygderetten, uten å bringe sakene inn for lagmannsretten, og deretter eventuelt Høyesterett, for å få en avklaring av om man har forstått EØS-regelverket riktig. Det er jo nesten ikke til å tro, sier han til Rett24.

Fredriksen peker også på at Navs praksis kan ha vært i strid med reglene også før 2012. Da gjaldt nemlig en annen EU-forordning, men med de samme bestemmelsene.

– Diskutert lenge

Ifølge nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Nav, Torgeir Homme, har saken lenge vært et tema innad i etaten.

– Det var interne diskusjoner allerede fra 2012 om konsekvensene av den nye EU-forordningen og om den skulle ha forrang over folketrygdloven. Det er naturlig at det er faglige diskusjoner rundt dette i fagmiljøene, men praktiseringen bestemmes gjennom rundskriv. Noen saksbehandlere mente Nav hadde feil tolkning og praksis, men dette førte ikke til at praksisen ble endret, sier Homme til NTB.

Det var tirsdag uklart om ledelsen i Nav ble varslet om dette.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes krevde tirsdag fullt innsyn i alle dokumentene i saken.

– Vi vil ha klarhet i hvorfor det har gått så lang tid fra dette ble oppdaget i Trygderetten til regjeringa nå innrømmer denne alvorlige feilen, sier Moxnes.

Advarer mot heksejakt

Samtidig advarer fagforbundet Parat mot heksejakt mot Nav-ansatte som følge av skandalen.

– Dette er en alvorlig sak som berører svært mange mennesker, og det er ikke vanskelig å forstå reaksjoner som både sinne og frustrasjon. Samtidig er det ikke den enkelte ansatte i Nav som er ansvarlig for slike systemfeil, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.



(©NTB)

Artikkeltags