Neste generasjon må begeistres til å se mulighetene i landsdelen. Deres kompetanse trengs for å utvikle nordområdene

Jonny Finstad, Nordland Høyre.

Jonny Finstad, Nordland Høyre.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mer folkelig og konkret nordområdepolitikk, takk!

I høst skal regjeringen legge fram ny stortingsmelding om nordområdepolitikken. Akademiske og elite-politiske floskler om sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk må erstattes med mer konkret nordområdepolitikk som skaperøkonomisk utvikling, verdier og bosetting.

I globaliseringens tidsalder skulle nordområdepolitikken løfte Norge til å posisjonere nordområdenes betydning både sikkerhets, ressursmessig og økonomisk. Det store løftet har derimot uteblitt. Er det fordi man har hoppet over å forankre politikken i folket som bor og virker her i nord?

Nordområdepolitikken framstår som høytsvevende, lite relevant og skaper ikke særlig begeistring hos folk flest i nord. Det er mest akademikere, politisk elite og kommentatorer som er opptatt av temaet og debatten.

Skal målene i nordområdepolitikken nås, må det skje gjennom medvirkning og deltakelse fra folket i nord – ikke fra en akademisk og politisk elite i Oslo som tror de vet bedre. Det må være samsvar mellom visjoner, ambisjoner og opplevd resultat. De lokale bjellesauene mangler.

Jeg tipper ethvert markedsbyrå ville hatt stor innvendinger til markedsarbeidet som er ført gjennom nordområdepolitikken fra skiftende regjeringer.

Det er likevel ingen tvil om at Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at det er et tverrpolitisk ønskemål å gjøre Nord-Norge til en av landets mest bærekraftige og skapende regioner. Begge disse målsettingene har vært styrende også for de borgerlige partiene og denne regjeringens arbeid med nordområdene.

Resultatene har for så vidt begynt å komme. Den økonomiske veksten er større enn i resten av landet, og det skapets nye jobber.

Politikkhandler likevel om helhet, og så lenge befolkningsutviklingen peker nedover, særlig blant de unge, ja da har vi et grunnleggende problem. Dette må være jobb nummer en i nordområdepolitikken. Når ledige jobber i nord må fylles med innleid arbeidskraft sørfra og utenfra, samtidig som nordnorsk ungdom flytter sørover, ja da har vi en enda større problem. Da handler det om landsdelens attraktivitet og omdømme. Det må være jobb nummer to.

Neste generasjon må begeistres til å se mulighetene i landsdelen. Deres kompetanse trengs for å utvikle nordområdene med moderne bosteder og attraktive jobber. Da må nordområdepolitikken bli mer folkelig og mye mer konkret. Det må bli jobb nummer tre.

Et godt eksempel på innstillingen til nordområdepolitikken fra den akademiske eliten i Oslo kom forleden fra tidligere utenriksminister Børge Brende, som igjen hyller alle mulighetene i nord, uten å være konkret. Pent innpakket kom så hans hovedpoeng: Hans tidligere rådgiver, Bård Ludvig Torheim, som valgte bort Nordland for bosetting i Oslo, burde innstilles som ny stortingstopp fra Høyre i Nordland. Hovedbegrunnelsen var hans kunnskaper om nordområdepolitikken etter karrieren i Oslo. En bekreftelse der altså på hvordan elitemiljøene i Oslo-jobber for å løfte fram hverandre.

Nordområdepolitikken trenger mer engasjement og involvering fra folk som har levd og bodd i landsdelen. Som har skapt verdier, arbeidsplasser og engasjert seg i lokalsamfunn og lokalpolitikken. Vi trenger politikere som har hatt kalosjen på, kjenner folkesjela, og vet hva landsdelen behøver – selv om man kanskje ikke er like flink til å prate politisk korrekt, men som har troverdighet lokalt og gjennomslag sentralt. Landsdelen må evne å bygge opp egne politiske talenter som kan ta over stafettpinnen og forstå hva konkret nordområdepolitikk handler om.

Det handler for eksempel om bedre kommunikasjoner og minske avstandsulempene i nord. Det handler om å gå fra råvareleverandør til økt lokal verdiskaping fra naturressursene. Og så handler det om å stramme seg opp, slutte å syte og gripe mere tak i mulighetene. Kort og godt se mer framover enn bakover.

Her bidrar den politiske venstresiden lite og har i grunnen kun 3 hovedfokus i sin alternative nordområdepolitikk: Mer statliggjøring, mer vern av naturressursene og reversering.

Høyres alternativ til å skru tilbake tiden kan oppsummeres i 4 punkter: 1. Mer næringsutvikling og jobbskaping i privat og lokalt næringsliv – 2. Nei til økte skatter som sendes sørover – 3. Mer ja til å realisere lokale ressurser og arbeidsplasser – 4. Mer makt til lokale myndigheter for å utvikle attraktive lokalsamfunn.

Dette som noen oppspill til mer folkelig og konkret nordområdepolitikk som regjeringen i høst tar sikte på å legge fram. Det gledes til framleggelsen og debatten rundt denne. Takk!

Jonny Finstad,
Stortingsrepresentant Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags