Det har skjedd mye bra i byen de siste årene, med oppblomstring i uteliv og kulturtilbud, et splitter nytt Vitensenter, Fageråsbakkene, den nydelige Nordlandsparken, og ikke minst Sjøfronten – et løft for byen som er av svært stor verdi. Dette til tross for at det kan være krevende for politikerne våre å prioritere byutvikling. Budsjettrammene er trange, og behovene er mange. Nesten hver gang politikere investerer i byutvikling, er det mange som er raskt ute med å sette pengebruken opp mot et annet, sårt tiltrengt prosjekt. Men hva slags by får vi hvis kommunen ikke satser på utvikling og trivsel? Hvem vil flytte til en forfallen by, og hvem skal i så fall bidra til kommunens skatteinntekter i framtiden?

I denne avisen var det for ikke så lenge siden oppslag om at folk reagerte på at kommunens pengebruk til oppgradering av Jernbaneparken. Politikk handler om prioritering, og vi trenger uenighet, diskusjoner og meningsbryting for at demokratiet skal fungere. Det er også hevet over all tvil at det er nødvendig å få pusset opp skolene på Skonseng og Storforshei, og ikke minst krisesenter. Men hvorfor er det alltid byutvikling og forskjønning som blir sett på som en salderingspost? For de fleste er jo enige i at det er viktig hvordan det ser ut rundt oss. Også i år pusses det opp og byttes kjøkken også hos ranværinger.

Utvikling er kjempeviktig! En enda triveligere og mer attraktiv by kommer alle innbyggerne i kommunen til gode, også vi som bor et stykke utenfor sentrum. Jeg synes det er synd at konfliktlinjene ofte tegnes opp mellom byen og bygda, spesielt når det skal investeres i Mo i Rana. Jeg vet at vi er mange som bor på bygda som har et stort hjerte for byen vår. Vi som bor litt mer usentralt trives kanskje best med fjell og skog rundt oss. Men vi drar på vinbar, kafé, kino og Vitensenteret, vi også. Våre barn skal begynne på Polarsirkelen etter hvert. Jeg er overbevist om at det viktigste vi kan gjøre for å beholde unge folk, lokke de som har flyttet ut tilbake, og tiltrekke oss tilflyttere - er å investere i byutvikling. Hvis vi ikke investerer i byen vår, og i hvordan det ser ut rundt oss, så taper alle. Også vi som bor utenfor bykjernen.

Gjennom byutviklingsprosjektet har vi fått tydelige svar: Sjøfronten, Havmannen og Moholmen er de områdene hvor folk trives best i byen. Det er ikke tilfeldig. Sjøfronten, hvor man hedrer industrikulturen og felleskapet i samfunnet, nydelig innrammet med poesien til Laila Stien, var en skikkelig satsing. Ja – det kostet. Og det er ikke en investering som det er enkelt å måle i kroner og øre. Men det er hevet over enhver tvil at Sjøfronten og Havmannen gir trivsel og attraktivitet for nåværende og nye innbyggere.

Byutvikling er også næringspolitikk. Jobben min er å sikre best mulig rammebetingelser for næringslivet i regionen, og ivareta interessene til de 400 medlemsbedriftene i næringsforeningen. Når vi spør våre medlemmer hva som er viktig for dem, rangeres byutvikling høyt på prioriteringslista. For at vi skal lykkes med å rekruttere kompetanse utenfra, som vi sårt trenger i nesten alle bransjer, så er det viktig om de kommer til å trives her utenfor arbeidstid.

Jeg er takknemlig for at vi har et så fremoverlent politisk flertall i kommunen, som finansierer flyplass, og kjøpte aksjer i Freyr på et tidlig tidspunkt. Prisen som årets vertskommune for næringsutvikling var virkelig fortjent. På byutviklingsfronten synes jeg godt kommunestyrepolitikerne våre kan bli enda mer offensive. Og de fortjener enda mer honnør og heiarop når de satser og investerer i byutvikling, som de nå har gjort i Jernbaneparken. Kanskje de til og med kunne driste seg til å gjøre noe med tilstanden på rådhuset? Det er trist å se flisene falle av veggene på demokratiets storstue.

Hvordan skal vi lykkes med byutvikling, og hva blir viktig framover? Vi vet at ungdommer savner møteplasser. Jeg var innom AMFI sitt service-seminar denne uken for å snakke om alt det positive som skjer i regionen vår. Den viktigste tilbakemeldingen fra dem var at vi må bli flinkere til å prioritere ungdom. Som det så klokt ble sagt under møtet - en by hvor ungdommer ikke trives er en by hvor ingen trives. Vi har et flott kjøpesenter i gågata, men det er dessverre slik at mange ungdommer henger der fordi de ikke har et annet sted å være. Ungdommene må lyttes til og få reell påvirkningskraft når vi planlegger for framtidens Mo i Rana.

Hva slags by drømmer ranværinger om? Veldig mange har svart på undersøkelsen «Ke Tenk Du» hvor vi spurte folk om hva de ønsket i framtidens Mo i Rana. Fasiten var: mer farge og kunst i byen, pene fasader, attraktive parker og møteplasser, og ikke minst et mye bedre kollektivtilbud.

Næringslivet har også noen tydelige anbefalinger til politikerne våre. Det blir høy byggeaktivitet i årene som kommer! Kommuneadministrasjonen må få de musklene de trenger for å få behandlet plan- og byggesaker raskt nok. Kommunestyret bør lage en god og helhetlig plan for byggehøyder og for byutvikling generelt. Det bør også fires på parkeringskrav og krav til felles uteområder i sentrum. Hvis vi mener alvor med bærekraftig byutvikling, så er nemlig fortetting et viktig virkemiddel. Det er også et ønske fra næringslivet om å videreutvikle samarbeidet og dialogen med kommunen om byutvikling – og det ser vi fram til!

Det er ikke et mål i seg selv at alle skal bli enige. Uenighet og meningsbrytning hører med i en by i vekst og utvikling. Men jeg håper samtidig på flere, positive overskrifter når det satses på byen vår.

Jeg kan begynne med denne: “Ingvild (35) i Utskarpen jubler over oppgradering av Jernbaneparken!”

Og jeg gleder meg til å kjøpe en kopp take-away kaffe, sette meg på en benk i den splitter nye Jernbaneparken, og se ut mot Sjøfronten og Havmannen.

Ingvild Skogvold

Daglig leder Ranaregionen Næringsforening