Noe HSYK 2025 kommer ikke til å se dagens lys i 2025. Spørsmålet er om det ser dagens lys i 2030

Av
DEL

LeserbrevNoe HSYK 2025 kommer ikke til å se dagens lys i 2025. Spørsmålet er om det ser dagens lys i 2030. Det tviler vi stekt på, på grunn av måten Helse Nord har rigget prosessen etter at de faglige utredningene ble framlagt i 2019, og fram til statsrådens vedtak. Måten Helse Nord har valgt å gjennomføre statsrådens vedtak på trekker i samme retning. Hele prosessen er preget av manglende faglighet.

Det hele sporet av i styrebehandlingen i HSYK, der et flertall besluttet ett felles sykehus sør for Korgfjellet i strid med alle faglige råd fra blant annet den eksterne ressursgruppen. Råd som har kostet skattebetalerne i overkant av 50 millioner kroner. At flertallsvedtaket ble lagt fram som et benkeforslag uten å ha vært utredet, sier noe om manglende kunnskaper om styrearbeid. Benkeforslaget kom fra en høyremann med bakgrunn i næringslivet og var åpenbart blitt avtalt med flertallet på forhånd. Det er helt klart at postadresse har spilt en viktigere rolle i stemmegivingen, enn faglig tyngde og integritet. Dette er ikke i samsvar med retningslinjene for sammensetningen av styrene i helseforetakene der nettopp geografisk tilhørighet og særinteresser skal unngås. Et styremedlem i HSYK fra Helse Nords administrasjon i Bodø, la fram et benkeforslag om et stort sykehus i Sandnessjøen og et mindre i Rana. Vi antar at dette var klarert med Helse Nord sin øverste ledelse. De faglige rådene var entydige, nemlig ett felles sykehus lokalisert til Mo i Rana. Hovedargumentet var at det vil være lettest å rekruttere fagfolk til det største stedet befolkningsmessig. Sykehuset i Rana hadde også den mest gunstige beliggenhet dersom sykehuset skulle nås på en time. Direktøren for HSYK la fram en variant av dette der Sandnessjøen skulle beholde sykehuset stort sett som nå, og at hovedsykehuset skulle forbli på Mo.

Da saken kom til fylkestinget ble vedtaket rimelig likt det som styremedlemmet i HSYK fra Helse Nord la fram. «Tyngdepunktet», hva nå det måtte bety, skulle flyttes til Sandnessjøen. At enkelte i fylkestinget mener at vedtaket er genialt, hører med til historien. I debatten og i selve vedtaket var faktagrunnlaget fraværende. Det at fagligheten forsvant tidlig i prosessen har ført til at andre kriterier enn pasientens beste og rekruttering, ble vektlagt i Helse-Nord-styret sitt vedtak.

Behandlingen av saken i styremøtet i Helse Nord ble en heller selsom opplevelse. Det minte mer om et seminar enn et seriøst styremøte. Møtet viste en direktør som strevde fælt med å lande på en annen konklusjon enn de faglige rapportene. Vorland sa ingenting om et hovedsykehus, men poengterte at det skulle være to likeverdige sykehus. Hvor administrasjon og ledelsen skulle være sa han heller ikke noe om, men mest sannsynlig skulle den være på Mo. En styreleder som knapt nok var i stand til å opptre som styreleder, klarte å få fram en negativ holdning til sykehuset i Rana. En nestleder som opptrådte som en verbal møteplager og med en mimikk og et kroppsspråk som var mest egnet til å provosere de tillitsvalgte og direktøren. Godt assistert av styremedlemmet Jensen fra Bodø som fikk boltre seg med sin manglene faglighet i fri dressur. I en kaffepause som egentlig ikke var en kaffepause, men et styremøte bak lukkete dører, ble konklusjonen klar på bakrommet og møtet kunne deretter fatte et enstemmig vedtak. To sykehus med føde, akuttmottak, kirurgi og med ortopedi på Rana sykehus, mens sykehuset i Sandnessjøen skulle i tillegg til sine faglige funksjoner også huse HSYK sin ledelse. Dette vedtaket var i likhet med vedtaket i styret til HSYK, ikke utredet. Vedtaket var basert på et benkeforslag fremmet av den allerede nevnte Jensen fra Bodø. Selvfølgelig var dette er avtalt spill utklekket på bakrommet og unntatt all åpenhet og transparens slik regelverket krever.

Så kom kreftsaken opp. Stengingen av kreftkirurgien i Sandnessjøen ble gjort av ledelsen ved HSYK ut fra elendige resultater med hensyn til overlevelse, 4-5 ganger over landsgjennomsnittet. Det var enighet om stenging av kreftkirurgien i Sandnessjøen, der også sykehuset i Sandnessjøen og Helse Nord var trukket inn i beslutningen. Etter beslutningen var fattet, satte enhetsleder i Sandnessjøen opp et notat som ble sendt direktøren for HSYK. Enhetslederen bad om at notatet ble sendt videre til Helse Nord. Direktøren for HSYK mente at det var en sak som skulle behandles internt. Likevel dukket notatet opp hos styremedlem Sund i Helse Nord. Han er lege ved UNN og opprinnelig fra Sandnessjøen, og har tette bånd til sykehusmiljøet i Sandnessjøen, også som lege. Han var tidligere representant for Rødt i kommunestyret i Alstahaug, og har ved flere anledninger uttrykt en klar politisk agenda i sykehussaken. Notatet Sund presenterte på styremøte 5. februar, inneholdt udokumenterte påstander mot den nylig tilsatte fagsjef ved HSYK. Fagsjefen ved HSYK er dr. med. og professor i bl a pasientsikkerhet, og innehar en kompetanse som man til vanlig ikke finner i et foretak som HSYK. At fagsjefen ikke fikk anledning til å imøtegå de udokumenterte påstandene er graverende. Det er ubestridelig at ansvaret for at notatet kom på avveier, ligger hos forfatteren. At et internt notat i HSYK ble offentlig kjent, har direktør Cicilie Daae i Helse Nord ansvaret for. Dette viser at Helse Nord ikke har nødvendig og tilstrekkelig respekt for Helgelandssykehusets integritet og mangler også intern styring. En lis-lege i Sandnessjøen som også er aktiv politiker i rødt lekker saken til media. Dette ga de 12 ordførerne mulighet til å gå offentlig ut og kalle hele saken for «stygt spill». Det «stygge spillet» var iscenesatt av enhetsdirektøren, den nevnte lis-legen, styremedlemmet Sund og administrerende direktør Cecilie Daae som la saken ut på websida til Helse Nord. De 12 ordførerne mente dette var iscenesatt av ledelsen ved HSYK for å svekke Sandnessjøen. En bekymringsmelding til Helse Nord der ledelsen ved HSYK kritiseres, og der navngitte personer i HSYK mobbes og trakasseres på det groveste, ble neste trekk. Bekymringsmeldingen ble fulgt opp med et møte i Tromsø mellom styreleder og administrerende direktør i Helse Nord med tre ordførere og et par frikjøpte «utredere» som egentlig skal jobbe med politisk påvirkning av prosessen videre. Hva som skjedde på møte, er ikke kjent fordi Helse Nord ikke skriver referat fra den slags. Ordføreren i Sandnessjøen opplyser at hensikten med bekymringsmeldingen og møtet var å få enhetsdirektørene inn i konseptfasen. I et normalt selskap er det noe som tilligger direktøren å avgjøre. Vedtak om dette i Helse Nord var det nevnte styremedlemmet Jensen som sørget for.

Problemet er at HSYK i Sandnessjøen har vist at de ikke er i stand til å forholde seg til en profesjonell ledelse, og framstår mer eller mindre som en dysfunksjonell enhet. Hvordan en slik organisasjonskultur skal kunne spille en konstruktiv rolle i konseptfasen er for oss en gåte. Men Helse Nord har sluppet den slags inn i varmen. Det er rett og slett makabert og provoserende at administrerende direktør Cecilie Daae takker de 12 ordførerne for engasjementet, et engasjement som stort sett gikk ut på å mobbe og trakassere navngitte personer i HSYK med sikte på å få dem vekk. Hvordan kan noe slikt i det hele tatt være mulig?

Oppnevningen av det nye styret for HSYK er toppen av kransekaken. Forhenværende styreleder som hadde stått i første rekke med å ivareta fagligheten i HSYKs styre, fikk en kald fot i baken og angivelig ut fra en «helhetsvurdering». Også utpekingen av fire eiervalgte fra Helgeland har skjedd ut fra en «helhetsvurdering». Den ene har tilhørt de 12 ordførerne som har hatt og fremdeles har en helt annen agenda enn det statsråd Høie la opp til. Det er ingen grunn til å ha tillit til besvergelser i pressen om hva oppgaven er. Hun har ingen erfaring fra styrearbeid og heller ikke fra virksomhetsstyring, og da skal man velges som styrets nestleder må vite. Kommunelegen i Vefsn har en dubiøs fortid ift Helgelandssykehuset, og hennes agenda er og vil være å demontere sykehuset i Rana til et DMS, uansett hva statsråden har sagt. En primus motor for bunadsgeriljaen er også funnet verdig en styreplass – en person som på sin webside har lagt ut støtteerklæring til varsler Monsen og som har stått i spissen for å legge ned føden ved Rana sykehus. Så hvordan ledelsen for HSYK skal kunne rydde opp i den ukulturen ved sykehuset i Sandnessjøen og få til en konstruktiv konseptfase med et slikt styre, er ikke til å begripe. Dette vil ta tid og noe nytt sykehus i Sandnessjøen i 2025 er helt urealistisk. Vi venter nå i spenning på bærekraftanalysen. Den burde kommet først i konseptfasen fordi den vil gi svaret på hvor og om nytt sykehus lar seg realisere. Imidlertid har den nye administrerende direktør i Helse Nord valgt å prioritere en adresseendring for HSYK, nok et bevis på manglende omstillingskompetanse og styringsevne.

Befolkningen på Nord Helgeland har mistet fullstendig tilliten til Helse Nord, og den prosessen det legges opp til. Dette er årsaken til at en FB-gruppe «Helgelandsykehuset 2025 – ressursgruppas anbefaling er Rana» som har over 8000 medlemmer, har sendt brev til statsråd Høie der en klar mistillit til helse Nord kommer til uttrykk. Helgelandssykehuset 2025 – alt har gått galt til nå.

Mo i Rana/Korgen 13 mars 2020.

Håkon Nordbakken Kjell Arne Odden Per Waage

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags