Gå til sidens hovedinnhold

Noen vil konkludere med at disse matvarene forårsaker fedme, men er realiteten så sort/hvit?

Helgetanker

Er ultraprosesserte matvarer syndebukken i dagens fedmeepidemi?

I Norge har 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner fedme, og andelen øker. I takt med at vi blir større, søker man stadig etter noen å legge skylden på. De siste årene har vi derfor forsøkt utallige dietter, men foreløpig har vi ikke funnet en klar kjeltring. Vi har nå åpnet øynene for en ny syndebukk, nemlig ultraprosesserte matvarer. Er dette den riktige kjeltringen, eller er vi fortsatt på jakt?

Hva er ultraprosesserte matvarer?

I lys av økt fokus på ultraprosesserte matvarer har en forskningsgruppe ved Universitetet i Sao Paulo, Brasil, kommet med en klassifisering som omhandler prosessering av mat. Klassifiseringen har fått navnet NOVA, og går som følger:

1. Uprosessert mat høstes direkte fra naturen. Eksempler er frukt, grønnsaker, nøtter, bær, frø, sopp, fisk, melk, kjøtt og egg. Matvarene kan fryses, varmebehandles eller vakuumpakkes, men ingen andre ingredienser kan tilsettes.

2. Prosesserte kulinariske ingredienser tas ut av uprosessert mat ved at de presses, raffineres, kvernes, males eller frysetørkes. Slike ingredienser finner man på vanlige kjøkken, eksempelvis mel, salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.

3. Prosessert mat dannes når matvarer fra gruppe 1 og 2 tilsettes enkle tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler er hermetisert frukt og grønnsaker, saltede nøtter, saltet/røkt kjøtt/fisk, ost, brød, øl og vin.

4. Ultraprosessert mat inneholder mange ingredienser, deriblant tilsetningsstoffer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Ultraprosesserte matvarer inneholder ingredienser som ikke ligner det man finner på vanlige kjøkken. Eksempler på matvarer er brus, energidrikk, barer, barnemat, kakemikser, posesupper og -sauser, potetgull, pølser, godteri, kjeks, frossenpizza og frokostblandinger.

Det er anslått at rundt 50 prosent av maten vi spiser er ultraprosessert. Noen studier viser at de med fedme har et høyere inntak av ultraprosesserte matvarer sammenlignet med normalvektige. Det er også vist at fedme er mer utbredt i land der forbruket av ultraprosesserte matvarer er høyere. Noen vil da konkludere med at disse matvarene forårsaker fedme, men er realiteten så sort/hvit?

Hvorfor har ultraprosesserte matvarer et dårlig rykte?

Mens flere peker på ultraprosesserte matvarer som en mulig syndebukk i fedmeepidemien, er andre mer skeptiske. Det er mange tenkte problemer med ultraprosesserte matvarer, blant annet at de er svært bearbeidet, ofte næringsfattige (inneholder lite vitaminer/mineraler) og det brukes lite energi på å fordøye de. Etter matinntak kan dette resultere i rask absorbsjon og en høy blodsukkerrespons, som videre gir en kortvarig metthetsfølelse.

Noen mener også at ultraprosessert mat kan påvirke tarmbakteriene vår. I tarmen vår finnes det en samling av flere bakteriestammer, og dette mangfoldet er viktig for god helse. De som spiser mye ultraprosessert mat har ofte en mer ensartet bakterieflora i tarmen, og dette er videre forbundet med en rekke kroniske sykdommer, deriblant fedme.

Reell syndebukk, eller «bare noe å skylde på»?

I kostholdsforskning er funnene ofte beheftet med usikkerhet, og det er viktig å tolke resultatene med kritiske øyne. Med forskningsresultater er det vanskelig å si noe om årsak og virkning, for hva kommer egentlig først – høna eller egget? Vil ultraprosesserte matvarer forårsake fedme, eller vil de som spiser mer ultraprosesserte matvarer også bevege seg mindre, drikke mer, røyke eller ha en mindre helsefremmende livsstil? Det samme problemet mellom årsak og virkning gjelder bakteriemangfoldet i tarmen vår. Er det slik at de med fedme har en mer ensartet tarmflora, eller skyldes dette inntak av ultraprosesserte matvarer?

Det er også viktig å konkretisere at det er få gode studier om forholdet mellom ultraprosesserte matvarer og fedme, og funnene som foreligger kan derfor skyldes tilfeldigheter. Flere og større studier av god kvalitet må peke i samme retning før vi kan si noe om forholdet mellom de to variablene.

Hvordan bør vi spise?

I følge Helsedirektoratet og andre lands kostråd anbefales vi å spise råvarebasert, da dette er forbundet med bedre generell helse. Fundamentet i kostholdet bør bestå av uprosessert mat, men det er ikke dermed sagt at man må ekskludere ultraprosesserte matvarer fullstendig. Ultraprosessert mat vil være en del av kostholdet vårt i årene som kommer, og det er helt uproblematisk å inkludere disse matvarene så lenge fundamentet ellers er bra. Matvarevalgene dine bør imidlertid revurderes om ultraprosesserte matvarer får veldig stor plass i kostholdet ditt.

Jeg synes det er viktig å påpeke at store deler av industriprodusert barnemat er ultraprosessert. Som klinisk ernæringsfysiolog og mamma vil jeg anbefale foreldre å lage mest mulig hjemmelaget mat til barna. Man bør selvfølgelig ikke føle seg som dårlige foreldre om man velger enkleste løsning innimellom, men også hos barn burdefundamentet i kostholdet være minst mulig prosessert. Barn er svært avhengig av mye vitaminer og mineraler, noe det ikke nødvendigvis er i ultraprosesserte matvarer.

I tillegg er effekten av ultraprosesserte matvarer usikker, og per nå kan ikke matvarene frikjennes fullstendig.

Så, hvem er syndebukken?

Fedmeepidemien forårsakes ikke av en syndebukk, men flere småkjeltringer. Vi lever i et obesogent samfunn, der porsjonsstørrelsene øker i takt med at hverdagsaktiviteten reduseres. Vi kjører bil fra A til Å, vi har elektriske sykler og elektriske duppeditter som klipper plenen og strigler hjemmet vårt – for å nevne noe. Dette reduserer energiforbruket vårt. På samme tid er tilgjengeligheten av ultraprosesserte, sukkerrike og fettrike matvarer høyere enn aldri før. Også samfunnet og enkeltmennesket stiller helt ekstreme krav til en, vi stresser mer og vi sover mindre. Pekefingeren bør ikke rettes mot enkeltkomponenter, for fedmeepidemien er multifaktoriell. Det er på tide å zoome ut og se på helheten i stedet for å fokusere på de små og mindre viktige detaljene.

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og

bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede

mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du

får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye

du forbruker gjennom aktivitet.

3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker,frukt og bær hver dag.

4. Spis grove kornprodukter hver dag.

5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

11. Velg vann som tørstedrikk.

12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Mariell Kolsing,
Klinisk ernæringsfysiolog og personlig trener

Kommentarer til denne saken