Lege skal ha bedt nord-norsk kvinne med øyeproblemer legge egg på øyet – viste seg at kvinnen hadde kreft

Fylkeslege i Nordland, Jan-Petter Lea avgjorde at saken om den kvinnelige legen skulle sendes videre til Statens helsetilsyn.  (Foto: Tom Melby)

Fylkeslege i Nordland, Jan-Petter Lea avgjorde at saken om den kvinnelige legen skulle sendes videre til Statens helsetilsyn. (Foto: Tom Melby)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Den kvinnelige, utenlandske legen har vært involvert i ti klagesaker. Nå har Statens Helsetilsyn startet en undersøkelse av to av sakene.

DEL

[Nordlys]De siste tre årene har den utenlandske kvinnen jobbet som lege i Nord-Norge. Hun fikk norsk legeautorisasjon i 2013, og i løpet av det første året hun praktiserte i Norge var hun involvert i åtte klagesaker.

Nå har Statens helsetilsyn besluttet å granske legen, etter at ytterligere to klagesaker kan knyttes til henne.

Kule på øyet

I den ene saken Helsetilsynet ser nærmere på, behandlet hun en pasient i Nordland som var plaget av en kul på øyet.  Den utenlandske legen mente pasienten hadde en betennelse i øyets bindevev, og startet behandlet med en bakteriedrepende salve.

Legen skal også ha bedt pasienten legge en kokt, varm eggeplomme på øye, ifølge pasientens forklaring.

Da betennelsen ikke gikk over, gikk pasienten på nytt til legen. Også denne gangen hun ha rådet pasienten til å legge en eggeplomme på øyet.

Fremdeles gikk ikke problemene med øyet over, og pasienten tok igjen kontakt med fastlegen. Pasienten spurte da om det kunne være noe ondartet. Da skal hun ha sagt at kulen ville gå bort av seg selv.

En fjerde gang kom pasienten til legen. Da hadde pasienten i en måned blitt behandlet med den bakteriedrepende salven, uten at plagene var borte.  Pasienten ble da henvist til øyelege for nærmere undersøkelser.

Øyenlegen som vurderte pasienten fikk mistanke om at det kunne være hudkreft, og tok umiddelbart kontakt med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Det viste seg at pasienten hadde hudkreft av typen Basalcellekarsinom, og ble operert på UNN i 2015.

Pasienten valgte etter dette å klage på den utenlandske legen for forsinket diagnostikk og sen henvisning til øyelege. Pasienten mener også at legens råd ikke hører hjemme i legevitenskapen.

Så ikke pasientjournalen

I fjor vår fikk legen enda en klage, denne gangen fra pårørende til en avdød pasient.  Pasienten var omfattende syk og hadde sjelden stor risiko for blodproppsykdommer. Pasienten hadde tidligere hatt blodpropp og hjerteinfarkt og hadde vært innlagt på sykehuset i Harstad. Behandlingen ble gjort med en medisin som forebygger mot blodpropp.

Pasienten gikk ukentlig på kontroll på et legekontor i Nordland, der den den utenlandske legen på den tiden jobbet. En uke pasientens fastlege var borte, behandlet den kvinnelige legen pasienten. Hun skal ikke ha møtt pasienten personlig, og ifølge Helsetilsynets doserte hun pasientenes medisin uten å åpne journalen. Hun skal imidlertid ha brukt pasiententens INR-kort da hun doserte.

Noe tid etter legebesøket ble pasienten funnet bevisstløs hjemme og lagt inn på UNN i Tromsø med blodpropp. Pasientene døde senere. 

I forklaringen sier legen blant annet at legekontorets rutiner ved kontroll av blodets koagulasjonstid, såkalt INR-kontroll, var mangelfull. Hun sa også at det ikke fremkom nok informasjon om pasienten på INR-kortet.

Til Helsetilsynet opplyser hun at hendelsen har preget henne, og hun beklager.

Undersøker legekontoret

I den sistnevnte saken, har Fylkesmannen i Nordland også opprettet tilsyn med legekontoret hun jobbet ved. 

Enhetsleder i kommunen har forklart at legen har et ansvar for å lese pasientens journal, der informasjon om pasienten fremkommer. Han sier også at vurdering av INR er helt grunnleggende legekunnskap.

Enhetslederen har forklart at den utenlandske legen ikke tidligere har varslet at rutinene er for dårlig, og sier han oppfatter det som ansvarsfraskrivelse at hun forklarer hendelsen med mangelfulle rutiner.

Flere saker

Det er disse to sakene som gjør at Helsetilsynet nå vurderer å gi legen en advarsel. fjor fikk 99 leger i Norge advarsel av Helsetilsynet.

Tidligere har legen hatt åtte klagesaker mot seg, der Fylkesmannen kom frem til at hun hadde brutt helsepersonellloven fire ganger.

Fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea, sier til Nordlys at de ikke kan kommentere saker de sender til Statens helsetilsyn, men sier på generelt grunnlag at når de sender over saker til Helsetilsynet er det fordi de ønsker en vurdering om det bør gis en administrativ reaksjon. En slik reaksjon kan være en være en advarsel eller en tilbakekalling av autorisasjon.

- Når vi sender slike saker videre, kommer det en reaksjon i tre fjerdedeler av tilfellene, sier

Fylkeslegen kan også vurdere å sende en sak videre til Helsetilsynet om det har kommet svært mange klager.

- Det har vært situasjoner der ingen enkelthendelse er så alvorlig at vi ville varslet Helsetilsynet, men at summen av hendelser er så stor at vi likevel gjør det.

- Kan en lege jobbe mens han eller hun blir undersøkt av Helsetilsynet?

- Hvis det gjelder rus og psykiatri eller er stor fare for pasientsikkerhet, kan Helsetilsynet gjøre et midlertidig vedtak om suspendering. Ellers kan den som har arbeidsansvaret, om det er kommunen, sykehuset eller etaten, gjøre en uavhengig vurdering av suspensjon, forteller Lea.

Nordlys har vært i kontakt med enhetsleder i kommunen der den kvinnelige legen jobbet. Enhetsleder forteller kvinnen fremdeles er ansatt i kommunen.

Han kan på nåværende tidspunkt ikke si om de vil vurdere suspensjon. 

Nordlys har forsøkt å få kontakt med den kvinnelige legen, men har ikke lyktes. 

Artikkeltags