100 millioner for rent vann

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

RANA: Ranas nye vannverk er nå klart til å levere godkjent kvalitetsvann til folket. Vannet kommer fra Akersvatnet.

DEL

Kommunestyret i Rana vedtok i 2001 at den framtidige hovedvannkilden for Mo og Hammeren med 20.000 abonnenter skulle være Akersvatnet. Nå er det gått 10 år og 100 millioner kroner.

Vannet tas på 40 meters dyp i Akersvatnet og går gjennom Statkrafts krafttunnel ned gjennom Mofjellet og med ny kommunal rørgate ned til Hammeren der det blir behandlet før det går ut på nettet.

Sikkerhet

Det skal etter dagens forskrifter være minst to barrierer som skal forhindre at vannet er helseskadelig. Akersvatnet er på grunn av sin størrelse, inntakets dybde og den begrensede aktiviteten rundt vannet regnet som en barriere.

UV-behandling er andre barriere i det nye drikkevannsanlegget. Dersom det skulle bli nødvendig har man et kloringsanlegg som kan settes inn i renseprosessen.

UV-rensing av drikkevann skjer ved at vannet belyses med sterke lamper. Lyset dreper eventuelle bakterier.Kostbart anleggDet nye Mo vannverk er en av de største enkeltkostnader Rana kommune har tatt de seinere år. Vannanlegget er kostnadsberegnet til 100 millioner. Det er også bygget et nytt avløpsanlegg til 50 millioner.

Begge ferdigstilles samtidig. Den offisielle åpningen er 6. september. Det er lagt ned ei rørgate på 7,5 kilometer fra Statkrafts tilløpstunnel til Hammeren og videre ned til Skansen

Kostnadene til anlegget er likt fordelt på rørgate og bygg med tekniske installasjoner.

Det ser ut som vi blir ferdig etter planen og at de rundt 20.000 abonnentene på dette vannverket vil få reint ”Akersvatn”! fra den 6. september.

Vannverket

Vi holder budskjettet både på vann- og avløpsanlegget, sier prosjektlederne Berit Kalstad og Elisabeth Skei som leder henholdsvis vann- og avløpsprosjektet.

Det nye Mo Vannverk er tilkoblet Statkrafts tilløpstunnel som går 12 kilometer gjennom fjell fra Akersvatnet mot Anleggshammeren. Tunnelen har et vannmagasin på 780.000 kubikkmeter. Dette tilsvarer et vannforbruk i Mo i to måneder. Forbruket ligger på om llag 120 liter per sekund

.Fra ventilkammeret i Mofjellet går rørgata 2620 meter til reduksjonsbassenget på kote 220 oppe i Mofjellet.

I dette anlegget har Statkraft bygget et lite kraftverk som blant annet fungerer som trykkreduksjonsventil og senker det voldsomme trykket vannet har på dette nivået.

Videre går rørgata til Hammeren der vannbehandlingsanlegget ligger. Her renses vannet med to mikrosiler og to UV-aggregater. Man reduserer også trykket her med en turbin som produserer strøm nok til å drive anlegget på Hammeren. I tillegg er det montert reduksjonsventiler her.Tilsetninger og fordelingPå Hammeren tilsettes det også vannglass, et stoff som brukes i næringsmiddelindustrien. Dette regulerer surhetsgraden til Ph 7,5

Vannglass bidrar også med å hindre korrosjon og utfelling av jern og kobber i vannledningene.

Fra Hammeren går rørene ned til Skansen der drikkevannet fordeles ut på flere rørledninger til store deler av mo og omegn.

Avløpsanlegget

Under normale forhold vil vi levere vann uten klor ut på nettet. Om det skulle oppstå problem med vannet så har vi fortsatt mulighet til å klore det, sier prosjektleder Berit Kalstad.

På samme måter som at vannverket for Mo ikke holdt de nye kravene har man fått pålegg fra myndighetene om å rense avløpet fra byen bedre.

For å klare de økte kravene er det bygget et nytt anlegg på Mjølanstranda.

Det gamle anlegget fra 1995 hold ikke EUs krav til rensing.

Vi har nå bygget et anlegg som tar ut 50 prosent av avfallsstoffene før vi slipper resten ut på 70 meters dyp på båsmosiden av fjorden, sier prosjektleder Elisabeth Skei.

Kloakkslammet blir så behandlet etter den nye forskriften. Dette innebærer at det blir kjørt til et komposteringsanlegg.I tillegg til det nye renseanlegget er det senket ned en pumpeledning for å kunne pumpe avløp fra Ytre Båsmo til renseanlegget.

Anlegget har en kapasitet på 250 liter avløpsvann per sekund.

Det har kostet 50 millioner kroner, sier Elisabet Skei som er kommunens prosjektleder på dette anlegget.

Folkets kostnad

Når det gjelder kostnad med vann og avløp for den enkelte innbygger i kommunen så regnes dette ut etter hva det koster å bygge og drive anleggene.

Vi har regnet ut at kostnadene for den enkelte abonnent vil øke noe på grunn av de store investeringene.

Når det gjelder vannforsyninga så har vi bygget opp fond i den lange planleggingsperioden. Dette betyr at kostnaden for en bolig på 120 kvadratmeter vil øke med 23 kroner årlig i løpet av de neste fire årene. På avløp er situasjonen noe annerledes der vil økningen de neste fire årene komme opp på 133 kroner per år. Rana kommune vil med dette få litt dyrere kommunale avgifter, men er fremdeles billig i forhold til svært mange andre kommuner, sier Berit Kalstad og Elisabet Skei som nå kan konsentrere seg om nye prosjekter for å optimalisere Ranas vann og avløpssystem.

Hvis ikke forskriftene endrer seg drastisk vil vi ha godkjent vann og avløpssystemer langt inn i framtiden, men vi vet jo aldri, sier de to damene som har modernisert både vann og avløp i Rana.

Artikkeltags