En gryende tradisjon

KLANG: Gruben er ei kirke med vakker klang som Haukneskoret visste å benytte seg av.

KLANG: Gruben er ei kirke med vakker klang som Haukneskoret visste å benytte seg av. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Haukneskoret sang så norske hjerter hamret, i en konsert som oste av nasjonalromantikk.

DEL

Det ser ut til at Haukneskoret har begått en aldri så liten genistrek.

Med sin nydelige konsert «Å, eg minnes ...», fylte de Gruben kirke til randen av mennesker, som kunne sparke av seg bunadsskoene og lette på slipsknuten, etter en lang dag i duskregnet.

De åpner med Norges absolutt ferskeste jubileumssang «Det går et festtog gjennom landet», og avslutter med det norskeste av det norske: «Ja, vi elsker».

Veien imellom er en eventyrskog, hvor Prøysen klimprer på gitaren under ei selje, Erik Bye patter på pipe ved vannet, to elskede sitter på en hvitmalt benk og små barn løper ivrig mellom bringebærbuskene med nye sløyfeband og bare føtter.

Det er i hvert fall det jeg ser når jeg lukker øynene.

Synger med selvtillit

Haukneskoret er et kor som vokser både i samklang og i styrke. De har befestet seg som en av distriktets aller beste kor, og jeg har aldri hørt dem synge med en slik selvtillit som de gjorde i Gruben kirke.

Det skal de også gjøre, for dette kommer til å bli stående som en av årets virkelig gode musikalske opplevelser fra våre lokale aktører.

Konserten løftes ytterligere med meget gode korarrangementer, flott forvaltet av deres dyktige dirigent, Rita Lynn Bjellånes.

Koselig nostalgi

Mette Røbergeng er heklenåla i «Å, eg minnes ...» nettopp med egne minner og artige karakterer lett gjenkjennbare fra 17. mai-feiringene. Hun får oss til å le, men aller mest rører hun ved nostalgien i publikum.

Jeg husker kanskje aller best at når det var 17. mai, tegnet frøken ett flagg på tavla med farget kritt, og farget kritt var ikke noe du kastet om deg med på 60-tallet. Det var til jul og nasjonaldagen.

Pappaen til Mette kunne aldri være med å feire. Han var hjemme og passet lammene. Gjerne var det kommet et par nye, når Mette og resten av familien kom hjem fra toget.

«Jeg tror det kan være en ny tradisjon som har befestet seg her i kveld»

Snorre Petersen

Konserten er komplett som hyllest til Grunnlovsjubileet. De er der alle sammen, hver eneste sang jeg tenker på når jeg ser et norsk flagg.

Det er den nordnorske folkesjela som strømmer ned fra alteret, men Haukneskoret skaper likevel med konsertens mange elementer en fin dynamikk. Og når Tonje Hjertås synger konsertens tittelsang fra galleriet skjelver det virkelig nedover ryggen. Vakkert!

Veteran håper på tradisjon

Snorre Petersen i Mo hornmusikk har selv underholdt Mo i Rana på 17. mai i en mannsalder. Han hadde ei kjempetrivelig stund i kirka.

Det er så fint at de synger det norske. Det er noe jeg har savnet. Det er artig at de klarer å få fullt hus. De tar opp en gammel tradisjon med kulturkveld på 17. mai, og jeg tror det kan være en ny tradisjon som har befestet seg her i kveld, sier Petersen.

Demokratiet er et skjørt byggverk, sa Johan Petter Røssvoll da han åpnet konserten.

Det må pleies og bygges videre på, slik at vi kan ha den samme friheten og de samme verdiene om nye 200 år.

Jeg tror nettopp kulturopplevelser, som den Haukneskoret serverte, er en slik byggestein.

Hedda Hiller Elvestad

Artikkeltags