I flere hager har den lite ønskelige gjesten allerede vist seg, og flere vil det trolig bli.
– Jeg kjenner ikke til at det er noen fast bestand i Rana. Men før eller siden vil den nok etablere seg, sier Stig Lundmo ved Lundmo Planteskole i Utskarpen.
Vil klare seg
Rita Fjærvoll er blant dem som har tatt flere. Stig Lundmo forteller at sneglene gjerne fraktes sammen med planter, og derfor er sannsynligheten stor for at de skal etablere seg også i Rana.
– Vi har et klima som gjør at den sikkert vil klare seg, med så mye snø at de vil overleve vinterne, sier Lundmo.
– Jeg driver planteskole, og får kjøpt brunskogsnegler av og til. Derfor går jeg grundig igjennom sendingene, sier han.
Stor forplantningsevne
Brunskogsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere rundt om i landet.
– Oppdager du brunskogsnegler, må de kverkes så de ikke formerer seg, sier Lundmo.
I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge, og mangel på dyrets naturlige fiender, gjør at man flere steder i Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titall individer eller flere innenfor en kvadratmeter.
Boasneglen – nyttig rovdyr
Stig Lundmo forteller at man tidligere var svært skeptisk til en annen snegl som dukket opp i Norge for noen år siden: Boasneglen. Også den innført hit til landet.
– Men nå ser man mer positivt på boasneglen, ettersom det viser seg at den er et rovdyr som dreper brunskogsneglen. Det er blant annet en fast bestand av boasnegl på Ytteren, sier Lundmo.
– Hva med fuglene, tar ikke de brunskogsnegler?
– Nei. Brunskogsneglene utskiller mye slim, som fuglene ikke liker. Det eneste er moskusender, som eter disse sneglene. Andre arter bryr seg ikke mye om dem, sier Stig Lundmo.