Forsvarssjefen advarer: – Norges forsvarsevne er for dårlig

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mener Norge må satse enda mer på Forsvaret.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mener Norge må satse enda mer på Forsvaret. Foto:

Av

Forsvarsstrukturen må styrkes for å oppfylle nasjonale behov og NATOs krav, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

DEL

Spesielt gjelder det Marinen og landstyrkene, mener han.

– Vi må ha større kraft og høyere tempo i arbeidet med å styrke forsvarsevnen vår, sa forsvarssjefen i en tale i Oslo Militære Samfund mandag.

Bruun-Hanssen mener Norge ikke vil klare å nå kravet om å bidra til NATOs nye initiativ kalt «fire ganger 30». Det innebærer at alliansen skal kunne stille 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner i NATOs område innen 30 dager.

– Slike bidrag kan ikke oppfylles med dagens struktur og vil kreve et større volum av landstyrker og maritime kampfartøy, sier han.

Han viser til rådet han selv ga da regjeringen skulle meisle ut en langtidsplan for Forsvaret fram til 2020, om å sikre en nøktern forsvarsstruktur.

– I dag er realiteten at det minimumsforsvaret ikke lenger er minimum. Det er for lite til at Forsvaret over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sier han.

Han sier også at Forsvaret har begrenset personell i befolkningstette Sør-Norge til å bistå politiet i å beskytte folk i tilfelle terrorangrep.

Russland bekymrer

Bruun-Hanssen framhever imidlertid først og fremst trusselen fra nabolandet Russland.

Forsvarssjefen uroer seg over at Russland simulerer angrep på norsk infrastruktur og allierte styrker i Norge.

– Det svekker tilliten og skaper betydelig usikkerhet om russiske intensjoner, sier Bruun-Hansen.

Han trekker også fram at Russland skal ha forstyrret GPS-signaler i Finnmark under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor.

Russerne er eksperter på utnytte gråsonen mellom krig og fred, mener forsvarssjefen, og han mener ulike typer aksjoner – fra likvideringer til cyberangrep og propaganda er en «bevisst strategi for å utfordre vårt styre- og levesett».

Ubåter

Forsvarssjefen etterlyser evne til å finne stillegående russiske ubåter som kan bære raketter og true landmål både i Europa og Amerika.

– Skal politikken «Norge er NATO i nord» kunne håndheves i fremtiden, må vi styrke vår evne til anti-ubåt-operasjoner ytterligere fra dagens nivå.

Hendelsene i Kertsjstredet ved Krim-halvøya, som Russland har annektert, gjør det enda viktigere å være til stede til sjøs i nordområdene, mener Bruun-Hanssen.

– Med den planlagte reduksjonen i marinefartøyer etter 2025 vil dette imidlertid bli en umulig oppgave for Marinen, sier han.

Fregatt-tragedie

Forsvarssjefen omtaler tapet av KNM Helge Ingstad som en tragedie for Forsvaret. Fregatten kolliderte med en oljetanker og sank i Øygarden i november.

– Tapet av en fregatt er betydelig for vår forsvarsevne, sa Bruun-Hansen, som mener det er et åpenbart behov for å gjenopprette kapasiteten på sikt.

Tross begrensningene mener Bruun-Hanssen langtidsplanen for Forsvaret, som nå er i sitt tredje år, har ønsket effekt. Det trenes mer, og det meste av etterslepet på vedlikehold er innhentet. I løpet av året skal Norge ha på plass 15 F-35 jagerfly, og disse skal kunne løse sine første oppdrag mot slutten av året. Et nytt logistikkfartøy kommer til Norge i løpet av året og skal være operativt neste år.

Kystvaktens nye NH90-helikoptre, som er under innfasing, skaper imidlertid fortsatt problemer. Tilgangen på reservedeler og vedlikeholdskapasiteten må bli bedre, mener Bruun-Hanssen, som etterlyser 470 millioner kroner mer til driften.

Artikkeltags