Gir beboere trygghet og gode liv

I rapporten kommer det fram fra beboerne at Liengbakken bofellesskap ikke bare har vært sentralt i forhold til å endre livene til deres i positiv retning, men faktisk har reddet livene deres. Illustrasjonsfoto: Øyvind Bratt

I rapporten kommer det fram fra beboerne at Liengbakken bofellesskap ikke bare har vært sentralt i forhold til å endre livene til deres i positiv retning, men faktisk har reddet livene deres. Illustrasjonsfoto: Øyvind Bratt

Artikkelen er over 7 år gammel

Liengbakken bofellesskap er en modell som med fordel kan brukes i andre kommuner.

DEL

Slik konkluderer rapporten fra Nordlandsforskning, «Det handler jo om livet i bunn og grunn!» Studien er utført på oppdrag fra Rana kommune ved Rustjenesten, som fikk bevilget penger til formålet av Husbanken.

– For oss som har jobbet og stadig jobber i dette feltet, bekrefter evalueringen det vi trodde og håpet. Liengbakken bofellesskap er et veldig bra tiltak for denne gruppa, sier fagsjef for avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune, Lars Karle Næss.

Mer enn en bolig

Liengbakken, som holder til i lokalene som tidligere huset Gruben Aldershjem, er et bofellesskap for mannlige og kvinnelige rusavhengige som har varige følgeskader som resultat av langvarig rusbruk og som har boligsosiale utfordringer. Det åpnet i oktober 2009. I forkant var det stor motstand i lokalmiljøet, og det ble satt i gang en underskriftsaksjon for å få saken opp til ny behandling.

– Rana kommune har utarbeidet et tilbud til mennesker som trenger mer enn bare bolig. På Liengbakken får de også hjelp og omsorg i hverdagen, i tillegg til botilbudet. Liengbakken er et skreddersydd tilbud til mennesker som trenger dette, sier fungerende avdelingsdirektør for seksjon for boligpolitikk og samarbeid i Husbanken, Marianne Rostad Norvik.

Evalueringen

Bofellesskapet i Rana er et tiltak Husbanken gjerne snakker til andre kommuner om.

– Men det er nok Rana kommune selv som best kan formidle kunnskap om tiltaket, og interessen for Liengbakken er til stede i og utenfor Nord-Norge, sier Norvik og minner om at Rana kommune i 2005 fikk en nasjonal pris for arbeidet rettet mot problematikk knyttet til bostedsløshet.

– Rana kommune har et helhetlig perspektiv på dette feltet. Et langsiktig og målrettet arbeid ligger til grunn. Mennesker har forskjellig behov og trenger forskjellige tilbud. For noen passer Liengbakken bofellesskap, mens andre kan klare seg bra i en ordinær bolig med litt hjelp og støtte, sier avdelingsdirektør i Husbanken, Marianne Rostad Norvik.

I mai presenterte fagsjef Lars Karle Næss erfaringene fra Liengbakken bofellesskap på en stor nasjonal boligkonferanse i regi av Husbanken, i Sarpsborg.

Deler med andre

– Arbeidet vi har gjort vil vi gjerne dele med andre, og vi opplever stor interesse fra sør og nord, sier Lars Karle Næss og fortsetter:

– Det handler om livskvalitet. Folkene som bor på Liengbakken sliter fortsatt, men de har bedre livskvalitet. De lever verdige liv. De bor trygt. Det er helt grunnleggende, å kunne sove uten frykt.

Dette bekreftes i rapporten fra Nordlandsforskning. Forsker Annelin Gustavsen i samarbeid med Ann Kristin Eide baserer evalueringen på erfaringer som involverte aktører har gjort knyttet til etablering og iverksetting av bofellesskapet og hvordan de opplever tilbudet på Liengbakken med dens rutiner og hverdager. Forskerne har brukt åpne intervjuer til å nærme seg informantenes erfaringer knyttet til hverdagen i boligen, bolig og rusbruk og forholdet til nabolaget.

Livereddende bofellesskap

– Bofellesskapet har ikke bare vært sentralt i forhold til å endre livene deres i positiv retning, men faktisk reddet livene deres, heter det rapporten. En av beboerne sier det slik:

«Jeg var såpass nedkjørt da jeg bodde i byen at jeg tror det hadde gått en vei ja. Men som sagt ... jeg har sagt det hele tiden siden jeg kom hit at jeg er kommet til himmelen i forhold til det jeg hadde før».

I evalueringen kommer det blant annet fram at en bivirkning av bofellesskapet er at rusbruken er blitt betraktelig redusert, selv om leieborerne i stor grad har frihet i leilighetene sine. Rapporten påpeker også at det å ha en plass å bo er en svært viktig faktor for å lykkes med å komme tilbake til hverdagen for rusavhengige etter et institusjonsopphold. Forholdene på Liengbakken utkrystalliserer seg som ettervern, mens det for beboerne heller framstår som en opplevelse av trygghet.

Trygghet

– Grunnen til at vi lykkes er at personalet vi har der er særdeles dyktige folk. De vet hvordan mennesker skal behandles samtidig som de stiller krav. Det er en linedans overfor den gruppe mennesker dette dreier seg om, sier fagsjef i Rana Lars Karle Næss.

Noe av det som skaper trygghet handler nettopp om de ansatte, bekrefter evalueringen. Liengbakken bofellesskap har døgnbemanning. I studien ble det spurt om en sikkerhetstjeneste som Securitas kunne erstattet arbeidet de ansatte gjør. Svaret var nei. Mange av beboerne trenger noen å prate med, også om natta. Eller kanskje spesielt da. Eller de trenger å vite at det er noen der, for å klare å sove trygt.

Rapporten fra Nordlandsforskning skal legges fram for politikerne i kommunestyret.

Artikkeltags