Grenseløs interesse for skjelettfunnet

Artikkelen er over 14 år gammel

SALTFJELLET: Skjelettfunnet som Bjørnar Jakobsen fra Båsmoen og hans følge gjorde 100 meter inne på svensk side av grensen på Saltfjellet sist lørdag, har vakt stor interesse.

DEL

- En rekke aviser, blant dem de største avisene i Sverige og Norge, samt en rekke privatpersoner, har vært i kontakt med oss etter at funnet ble kjent, forteller poliskommisarie Kenneth Lestander ved politiet i Arjeplog. I tillegg til alle tenkelige massemedia, har eksperter av alle slag latt høre fra seg og tilbudt sine tjenester.

Blant disse er en mann som har sagt at han var ekspert på knapper. Han har fortalt at bare han fikk se en av knappene som ble funnet ved skjelettet, kunne han fortelle både nasjonalitet og på hvilket klesplagg knappen hadde sittet...

Id-brikke

Som Rana Blad har meldt tidligere, er flere teorier satt fram om hvem som kan ha forulykket mellom steinene oppe i høgfjellet - trolig for nokså mange år siden. At dette skulle være den en gang så kjente vandringsmannen «Stålfarfar» - Ola Storemyr fra Lillesand - synes imidlertid stadig mindre sannsynlig.

- Vi håper at funnet av id-brikken kan gi oss et svar. Men dette får vi neppe før i neste uke, sier Kenneth Lestander. Han heller mer og mer i retning av at det dreier seg om en rømt krigsfange fra fangeleiren på Saltfjellet. I følge Lestander skal inskripsjonen STALAG IIA 81059 ha blitt tydet på brikken av politiets teknikere.

- Mye tyder på at mannen har holdt i brikken da han døde, sier Lestander.

Krigsfange

Politiets teknikere i Luleå undersøker funnet videre. Det består av tøyrester, knapper, ei blikkeske og en id-brikke. I tillegg blir beinrestene undersøkt av rettsmedisinere ved universitetssykehuset i Umeå. På bakgrunn av opplysninger fra Tor Jacobsen om at ni fanger rømte fra fangeleiren på Saltfjellet under krigen, og at bare to av dem kom fram til folk i Sverige i live, tror nå politiet at dette dreier seg om en av fangene som omkom under flukt fra leiren.

- Vi håper å komme fram til identiteten gjennom registre som skal finnes - og også ved hjelp av Blodveimuseet på Rognan, sier Kenneth Lestander i Arjeplog-polisen. Han legger til at dersom uniformskappen den døde bar var tysk, så kan den ha vært stjålet.

Fange-database

Arkeolog i Nordland fylkeskommune, Martinus A. Hauglid, har tipset politiet i Sverige om hvor de bør henvende seg for å finne ut mer om id-brikken. De tyske soldatenes brikker var ovale, mens fangene bar rektangulære id-brikker. Brikken som ble funnet på Saltfjellet er rektangulær.

- Jeg anbefalte dem å ta kontakt med et tysk/russisk/hviterussisk/ukrainsk prosjekt som har tilgang til data over krigsfanger. De er ferdige med å registrere offisersarkivet på data, og har begynt arbeidet med de menige, forteller Hauglid.

Han opplyser videre at det finnes registre i Norge over fanger som ble sendt heim etter krigen. Men det er lite trolig at en rømt fange er registrert blant disse.

- Det kan finnes meldinger på at denne fangen har flyktet, og at han er registrert som savnet i det russiske forsvarsdepartementets sentralarkiv i Podolsk, sier Martinus A. Hauglid, som synes det er spennede å se om det er mulig å oppklare hvilken krigsfange som satte livet til på Saltfjellet for 60 år siden.

Fryseboksen

Konservator Jan Ivar Trones ved Saltdal museum, som Blodveimuseet er en del av, forteller at leiren på Saltfjellet lå ved Sukkertoppen i nærheten av Stødi.

- Fangeleiren på fjellet gikk under navnet Bjørnelv fangeleir. En forferdelig fangeleir, spesielt fordi kulden var et problem for de dårlig kledde fangene, forteller han. Fangeleiren gikk derfor under navnet «fryseboksen».

Jan Ivar Trones mener det ikke er urimelig at en rømt fange derfra kan ha forulykket 100 meter inne på svensk side av grensen.

- Hvis man har fangenummeret, kan man kanskje også finne fram til navnet på fangen, mener han.

- Det sies at ni fanger rømte fra denne leiren. Har dere oversikt over antall rømte fanger?

- Vi har ingen detaljerte opplysninger over hvor mange som rømte, så det kan jeg ikke bekrefte, sier konservator Trones ved Saltdal museum.

Artikkeltags