Håkon pådro seg frostskader da han spilte på Mount Everest: - Jeg hadde lyst å kaste den jævla saksofonen hver eneste meter helt til toppen

DEL

Det er i en pressemelding Håkon Skog William Erlandsen formidler hvordan det var å spille saksofon på Mount Everest, som den første noen sinne.

Erlandsen nådde toppen av verdens høyeste fjell 16. mai. Med seg i sekken hadde han i tillegg til oksygen også en saksofon, noe som skulle gi seg utfordringer i de kalde forholdene på toppen hvor det bare er 30 prosent av normalt nivå med oksygen i lufta.

Erlandsen forteller at han var nødt til å sitte under konserten for å ikke besvime på toppen. Vanligvis bruker man oksygen når man er på toppen, men ettersom Erlandsen skulle spille på saksofonen, lot dette seg naturlig nok ikke gjøre.

Under fremførelsen pådro ranværingen seg frostskader i fire tær og mistet følelsen i seks fingre. Som videoen viser klarte likevel ranværingen å holdr en kort konsert på noen få minutter.

- Jeg var ekstremt kald under hele seansen. På slutten av låten ‘’Everest’’ hadde jeg ingen følelse i hendene og kunne ikke kjenne at jeg trykte på feil klaffer på instrumentet. I og med at jeg måtte spille uten oksygen var heller ikke hodet helt 100%, så jeg slurvet mye. Men jeg var ikke der for å spille verdens fineste konsert. Heller for å bevise at konseptet er mulig, samt skape en unik musikalsk story som jeg kan formidle videre. Jeg er opptatt av at mennesker presse grenser, og dette er min måte å ta ansvar, uttaler Erlandsen selv i pressemeldingen.

Han sier at ferden til toppen var en tung opplevelse, både pyskisk og fysisk. Samme dag som Erlandsen nådde toppen, var det to andre av de 50 som forsøkte seg som mistet livet.  Han observerte også andre lik fra tidligere ekspedisjoner som solen hadde tint frem på ferden oppover.

- Det var veldig tungt både fysisk og psykisk. I slike høyder tar det lang tid å venne seg til lite oksygen, noe som gjør at vi bor lenge i basecamp på 5300 moh. I telt bodde vi oppå en isbre hvor det gikk snøskred rundt fem ganger daglig. Det sliter på syken å være i konstant risiko. Og når vi da fortsatte oppover fjellet ble det ikke lettere. Med saksofonen som ekstra vekt var svært tungt å klatre høydemeter. Jeg hadde lyst å kaste den jævla saksofonen hver eneste meter helt til toppen, sier han.

Artikkeltags