Hekta på lokale stedsnavn

Artikkelen er over 9 år gammel

Anne-Katrine Meland (22) er glad i heimplassen Lovund. Nå har hun samlet sammen historiene om 725 lokale stedsnavn.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Fra generasjon til generasjon har kunnskapen om lokale stedsnavn blitt båret fram. Nå er det slik at tiden da man hovedsakelig livnærte seg av tradisjonelt fiske rundt Lovund er over. Lovundpatrioten Anne-Katrine Meland har i mange år interessert seg for lokal historie og navn på lokale steder. Som elev ved Moheia videregående skole laget hun en særemneoppgave om gamle stedsnavn på øya.

Dette har hun nå videreutviklet. Resultatet er boka "Stedsnavn på Lovund". Der er hele 725 navn presentert og det er lagt vekt på historie, kultur og arbeidsliv.

Mange eldre på Lovund har vært informanter ti bokprosjektet.

– Det var slik at navnene på de gamle stedene var i ferd med å bli glemt. Gjennom denne boka vil jeg gjøre stedsnavnene tilgjengelige for folk flest, sier hun.

Navn på mye

Boka starter med navnet på selve øya. Her kan man lese at den eldste skrivemåten fra i skattemartikelen fra 1610 er "Loffønn". Først i 1725 ble det skrevet "Lovunden". Dernest omtaler hun den 625 meter høye Lovundfjellet.

Boka er slik lagt opp at man først tar for seg stedsnavn rundt der folk bor. Så blir alt av navn rundt øya beskrevet. Etterpå tar hun for seg holmer, skjær og fiskeplasser. Den er illustrer med en mengde bilder fra de ulike plassene. Både av nyere og gammel dato. Øyene rundt er dokumentert gjennom luftfoto.

– I forhold til fiskeplassene har medbøkene vært viktig. Det er via dem man kan orientere seg fram til plassen, siden posisjonen til en fiskeplass før GPS-tiden er beskrevet med hvor man er på havet i forhold til andre holmer og landemerker.

Mange av navnene stammer fra det folk drev med før i tiden, som jordbruk, fiske, egg og torvsanking. Også personer har gitt navn til ulike plasser.

Artig arbeid

– Jeg synes det har vært kjempeartig å jobbe med denne boka. Folk har vært svært hjelpsomme og stilt opp for at den skulle bli så bra som mulig, sier 22-åringen.

Hun medgir at det å samle på og registrere stedsnavn ikke er en beskjeftigelse mange unge damer driver med.

– I forbindelse med prosjektet var jeg på ei samling på Vega for stedsnavnssamlere på Helgeland. Der var det ei dame i førtiårene. Resten var pensjonister. Jeg bidro til å trekke snittalderen ned, sier hun.

Anne-Katrine Meland har ikke laget denne boka for å bli rik.

Eget forlag

– Jeg er fornøyd med at jeg får dekket utgiftene mine. Dette er et prosjekt som har vært motivert ut ifra målet å bevare de gamle stedsnavnene, sier hun.

Boka er gitt ut på Finnblåsa forlag.

– Navnet på forlaget mitt stammer fra en liten bekk som renner ved siden av huset der jeg har vokst opp, sier hun.

Artikkeltags